sykkellakk

Created with Sketch.

Kong David

David (hebraisk: – Dāwiḏ eller – Dāwîḏ, «elsket»/«onkel»; gresk: – Dauíd; arabisk: دَاوُود – Dāwūd) var den andre kongen av det forente kongedømme Israel i henhold til Bibelen. Han er beskrevet som rettskaffen konge, skjønt ikke uten feil, dessuten også etter sigende en stor kriger, musiker og poet, tradisjonelt tilskrevet mange av salmene som er gjengitt i Salmenes bok. David skal ha hersket i 44 år. Hans liv og styre er beskrevet i Samuelsbøkene og Første krønikebok. I Andre SamuelsbokNettbibelen: Andre Samuelsbok 7, 12-16 fortelles det at Gud var så tilfreds med David på slutten av hans liv at han lovet at Davids ætt skulle vare evig. Innen jødedommen mener man at Messias vil være av denne ætten. David er således en av de viktigste personene i Israels historie.Shanks, Hershel (red.): Ancient Israel: from Abraham to the Roman destruction of the Temple. Washington, D.C.: Biblical Archaeology Society 1999. ISBN 0-13-085363-1 I Det gamle testamente brukes begrepet «messias» om den salvede konge av Davids hus, utvalgt og innsatt av Gud og som skal etablere kongedømmet slik Gud har planlagt for Israel. Begrepet representerer en kjent nærorientalsk kongeideologi, muligens av egyptisk opprinnelse, i det gamle Israel.Nettbibelen: Andre Samuelsbok 7 Ifølge Det nye testamente tilhører Jesus Kristus Davids ætt og beskrives som han arvtager, «løven av Judas stamme» og «Davids rotskudd».Nettbibelen: Johannes' åpenbaring 5:5: Men en av de eldste sa til meg: «Gråt ikke! For løven av Juda stamme, Davids rotskudd, har seiret og kan åpne boken og de sju seglene.» Edwin R. Thiele har datert Davids liv til ca. 1040 – 970 f.Kr., han regjerte over kongedømmet Judea i tiden ca. 1010 – 1003 f.Kr. fra sin første hovedstad Hebron, og da han ble konge over det forente kongedømme Israel ca. 1003 – 970 f.Kr, flyttet han hovedstaden til Jerusalem. Samuelsbøkene er den eneste kilden til informasjon om hans liv og regime, skjønt Tel Dan-stelen nedtegner eksistensen av et israelittisk kongelig dynasti på midten av 800-tallet f.Kr. som ble kalt for «Davids hus». Beretninger fra Davids liv har en sentral plass i jødisk og kristen, og islamsk kultur. I islam er David en profet og konge av en nasjon foruten å være en ung kriger som drepte Goliat før han fikk all makt og styrte sitt kongedømme. Han er husket for å være veltalende og for sin vakre fremsigelser av Guds ord. Davids biografi er den mest utfyllende i Det gamle testamente. Her beskrives innfløkte politiske hendelser, episke slag og omfattende persondrama. Davids regime ble senere sett tilbake på som en gullalder, bare overgått av Salomos kongedømme med byggingen av Tempelet i Jerusalem, og tradisjonene om hans styre har utviklet seg i flere stadier.Moberly, R. W. L.: David’s Life. BBC Fortellingen i Bibelen David blir valgt til konge

Skieur d’Or

miniatyr|Marcel Hirscher har blitt tildelt Skieur d’Or fire ganger fra 2012 til 2018. Skieur d’Or er en utmerkelse som fra 1963 deles ut årlig av International Association of Ski Journalists (Association Internationale des Journalistes de Ski – AIJS). Utmerkelsen kalles også Serge Lang Trophy, oppkalt etter den første presidenten i AIJS, franskmannen Serge Lang. Han regnes som initiativtakeren til verdenscupen i alpint. AIJS-journalistene velger ved en avstemning den beste alpine skiutøver den foregående vinteren. Vanligvis legges det til grunn sportslige prestasjoner, som olympiske seire, verdensmesterskapstitler eller verdenscupseire, men andre forhold kan også spille inn, slik som da Matthias Lanzinger fikk prisen etter sin alvorlige ulykke i 2008. Det har blitt utdelt én pris per år, bortsett fra i 1964, 1990 og 2015, da det ble utdelt to priser. Skieur d’Or ble tidligere utdelt på slutten av sesongen i forbindelse med Arlberg-Kandahar-rennene; Nå utdeles trofeet i oktober i forbindelse med sesongåpningen i Sölden. Skieur d’Or har til og med 2019 blitt tildelt 25 menn og 16 kvinner fra 13 land. De fleste prismottakerne kommer fra Østerrike (19) og Sveits (11). Sveitseren Pirmin Zurbriggen og østerrikeren Marcel Hirscher har blitt tildelt Skieur d’Or fire ganger. Karl Schranz, Ingemar Stenmark og Alberto Tomba har blitt tildelt trofeet tre ganger hver, og Stenmark er den eneste hittil som har mottatt prisen tre år på rad. Tre nordmenn har mottatt prisen: Kjetil André Aamodt i 1993 og 2000, Lasse Kjus i 1999 og Aksel Lund Svindal i 2007. Prisen blir på norsk noen ganger kalt «Gullskien».«'Gullskien' til Lasse Kjus»; NTB 29. okt. 1999«Presse-heder til Aamodt»; Aftenposten 28. okt. 2000 Prisvinnere

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

Order this image

You have unsaved changes.

Are you sure you want to leave this page?

Share to