Gruveanlegg Nyseter

Sinkforekomsten ved Nyseter ble funnet i 1888 av Torstein Raknerud og Ole P. Wien. Ole Wien var gardbruker med stor interesse for geologi og tilegnet seg etter hvert stor viten om emnet. Wien og Raknerud sikret seg rettighetene til funnet ved å melde funnet til lensmannen. Wien og Raknerud solgte så rettighetene til sinkforekomsten videre og allerede samme år ble det startet prøvedrift. Den første driften var begrenset og i 1900 startet Christiania Minecompani ny forsøksdrift, men innstilte etter kun fire måneder. I 1904 ble rettighetene solgt til et belgisk selskap «Les Mines du Hadeland», og bergingeniør Henrik Kristian Borchgrevink ble ansatt som bergverksdirektør. I denne perioden ble det gjort store investeringer på flere ulike sinkfelter i Grua-området.

I 1907 ble selskapet solgt til det store tyske sinkverket Hohenlohe Werke og fikk navnet «Aktieselskapet Hadelands Bergverk». Tyskerne startet også søsterselskapet «Bergverksaktielskapet Norge» som drev gruver i sinkmalm ved Engelstadtjernet i åsen mot Nannestad. I årene fram mot 1910 var det stor drift på flere sinkforekomster i Gruaområdet, og på det meste arbeidet det om lag 200 personer ved verket. Skjeideanlegget på Nyseter hadde på denne tiden en kapasitet på 150 tonn pr 10 timer og i 1910 ble det transportert 16 226 tonn skjeidet malm til oppredningsverket (kalt «vaskeriet»), hvor det ble produsert 2020 tonn sinkblende med et sinkinnhold på 40 %. I 1911 viste det seg imidlertid at driften ikke lønte seg. I august samme år ble driften så godt som innstilt, og kun 8 mann jobbet videre med undersøkelser. Første verdenskrig og en ustabil økonomi hjalp ikke til, og i årene fram mot 1920 foregikk det kun forsøksdrift ved Nyseter, samt arbeid med å forbedre oppredningsmetodene i «vaskeriet». På slutten av 1921 var arbeidet kommet så langt at man besluttet å gjenoppta driften ved Nyseter og ved flotasjonsanlegget på «vaskeriet» klarte man nå å oppnå et sinkkonsentrat med sinkinnhold på over 46 %. Dette ble regnet som meget tilfredsstillende. Fram til 1925 var det omlag 40 mann i arbeid ved Hadelands Bergverk. Lave sinkpriser gjorde likevel at verket slet økonomisk. I 1925 gikk arbeiderne til streik for å få høyere lønn. Resultatet var at driften ble lagt ned og alle arbeiderne oppsagt. Senere ble 7-8 mann tatt inn igjen for å fortsette prøvedriften i Tveitmarkstunellen. I mai 1927 ble det likevel besluttet å innstille driften helt. Frem til 1931 ble det bare foretatt nødvendig vedlikehold og oppsyn, før alle verkets eiendeler ble solgt på en stor auksjon 11. august 1931.

Gruven eies av staten v/Direktoratet for mineralforvaltning med bergmesteren på Svalbard. Etter etablering i 1993 ble sikring, bruk og formidling av gruven i all hovedsak drevet på frivillig basis av Hadeland Bergverksmuseum (frivillig forening). Museet overdro virksomheten til Randsfjordmuseet as i 2010. Etter at museet ble en del av Randsfjordmuseet er formidlingsvirksomheten et samarbeid mellom venneforening og museet.

I Gruaområdet er det et stort antall gruver, skjerp og berghalder etter drift på sink, jern, bly og kobbermineraler. Det er også flere gamle granittbrudd, brudd for svart marmor, kalksteinsbrudd, kalkovner, samt ruiner av vaskeverk, taubane og ulike bygninger knyttet til gruvedriften. I tillegg til sinkgruven på Nyseter er det rester etter en jerngruve, Hadelandsgruben, i Østhagan. Denne stammer fra kong Christian IIIs tid (1536–1559). Analyser av jernslagg fra andre lokaliteter tyder på at det i området er utvunnet jern allerede i middelalder. I tillegg til jernmalm er det også blyforekomster i området. I perioden 1600-1800 utvinnes bly flere steder, siste registrerte blyverk lå ved Myllselva.

Kort (ufullstendig) liste over ulike lokaliteter på Grua:

Karlstjern: Karlstjerngruven består av en stor og to mindre gruver. Bly, sink og muligens også kobberkis.

Lykkens Prøve (Fredet): Azurittforekomst.

Muttagruven (Fredet): Blygruve.

Muttatjern (Fredet): Blygruve. Et stykke bortenfor finnes et lite brudd. Malmåren i bruddet er den same som den i gruva.

Nyseter: Sinkgruve. Det ble drevet dagbrudd og underjordsdrift i gruven. I tillegg er det flere mindre brudd i området. Sinkmineralet i gruven er sinkblende.

Typografhjemmet: Sinkgruve.

Østhagan (Fredet): Kalksteinsbrudd fra 1900 tallet, to kalkovner. Det er også en gammel jerngruve fra 1500-tallet.

Granittbrudd langs jernbanen: På flere steder langs jernbanen mellom Bjørgeseter og Grua har det blitt drevet ut rød granitt. De mange små granittbruddene ble benyttet av jernbaneverket. Videre har granitt fra bruddene blitt brukt til fundamenter til kalksteinsovner og i grunnmurene til boliger.

Marmorbrudd: Et brudd ligger vest for Mylla og et annet mellom Nedre og Øvre Karlstjern.

Kalksteinsbrudd: Et kalksteinsbrudd, som fremdeles er i bruk, kan sees ved veien mellom Svea og Kalvsjø.

Bruk: 1904 - 1927