«Franske liljen, lis de France, her i de norske fjell?!» Det er den nederlandske prestefrua Valborg Isaachsen som i forundring uttrykker disse ord etter å ha børstet støvet av en gammel og bortgjemt brudebenk i Helleland kirke i 1904. Valborg, som var gift med sokneprest Thovald Isaachsen, bodde i Helleland i årene 1897-1905. Herfra sendte hun brev til avisen Algemeen Handelsblad i Amsterdam, der hun forteller om store og små hendelser fra dagliglivet. En av historiene handlet om «Den gamle brudebenken».
Brudebenken i Helleland kirke er ikke bare dekorert med liljeborder, men på baksiden av ryggbrettet står et flott brudepar, som holder hender som i et håndslag. Brudebenken ble skjenket av sokneprest Hans Seehuus og hustru Mette i 1699, og det er navnene til de to døtre Elisabeth (født 1696) og Kirsten (født 1698) som er malt på innsiden av ryggbrettet. Benken må derfor ha blitt skjenket til kirken like etter at døtrene var født, kanskje i påvente av et framtidige bryllup? Vi vet ikke når Elisabeth giftet seg, men Kirsten giftet seg i 1731 – riktignok i Stavanger domkirke.
Flere kirker har i dag bevart en gammel brudebenk, som ikke er bredere enn rundt én meter, slik at brudeparet kan sitte tett når de har sagt ja til hverandre. De fleste er fra 1600- og 1700-tallet og kan være dekorerte med utskjæringer, figurative malerier, bibelvers (som for eksempel Rut 1,16: «Dit du går, vil jeg gå»), navn og årstall – ja, det finnes til og med en benk med en innrisset forbannelse!
Tilbake i Helleland kirke i 1904 fikk Valborg brudebenken inn i prestegården til reparasjon, og en nøyaktig kopi ble bestilt til prestefamiliens spisestue (i dag står begge benkene i kirken). «Men hvordan får man tak i den flotte rødfargen?» Valborgs tanker går fra Ludvig XIV i Versailles til tsar Peter I og Zaandam: «Mine drømmer vil ingen ende ta!» På samme prestegård, omgitt av de samme fjell, avslutter hun henført: «Hans og Mette Seehuusen, var dere også lykkelige i Helleland, blomstret kirsebærtreet, duftet det markblomster, var dere glade da linerlen kom tilbake?»
Denne teksten er utarbeidet i forbindelse med et prosjekt for kartlegging av kunst og inventar i norske kirkebygg, og er et samarbeid med Riksantikvaren, Norsk Håndverksinstitutt, NIKU og KA. Den er publisert i Vårt Land-serien «Skatter fra kirkeloftet» sommeren 2021.
