Inventaret i Nestegardsstugu er rosemalt av Kitil Olsson Rygg (1727-1809)
Loftstua fra Nestegard i Hovet er bygd på begynnelsen av 1700-tallet som stasstue og gjestestue med soveloft oppe. Den er i 2 etasjer, oppført i tømmer og med bordtak. Oppgangen til loftet er ute. Første etasje er ei 3-roms-stue med gang, stue og kleve. Tak, vegger, skap og seng er rosemalt av Kitil Olsson Rygg i 1759. Den ble flyttet sammen med tunet i Nestegard i 1751, og til museet i 1936.
I 2011 var fylkesfotograf Bjørn Johnsen på Hol Bygdemuseum og fotograferte inventaret i Nestegardsstugu. Bildene hans er brukt i denne artikkelen. Noe av teksten er hentet fra boka "Rosemaling i Hallingdal" av Nils Ellingsgard (1978). Kapittelet i boka om maleren fra Hol, Kitil Olson Rygg er skrevet av Paul Breiehagen.
Nestegardsstugu er regnet som hovedarbeidet etter Kitil Rygg.
Nestegardsstugu er en av de eldste og mest interessante stuemalingene vi har. Nesten hver flekk er dekorert med figurer, ranker og roser. Det var Lars Bry og Sigurd Reinton som kjøpte Nestegardsstugu med tanke på et bygdemuseum og museet ble stiftet 8. november i 1914. Idag (2022) er Hol Bygdemuseum konsolidert (2006) med Hallingdal Museum som igjen er konsolidert (2013) med Stiftelsen Buskerudmuseet.
I denne stua står utgangsdøra og klevedøra ved siden av hverandre med en bred fjøl i mellom. På dørene er malt to ryttere som stormer mot hverandre. Mellom dørene er et bredt bord der Kitil har malt et kjærestepar som kysser. Mannen har krone på hodet og han løfter jenta slik at føttene henger i løse lufta.
Over dørene står skrevet: "Paa Det aar 1751 Den 14 aprilis begynte embriD ol søn at Fløte dene sin gaarD i fra meDgaarDens Huse Her Hid Paa Dete StæD den 20 Maius vare ale gaar Dens Huse Her Paa StæDet vaD nam De Have kan".
På veggen over dørene står skrevet: "Paa Aaret 1759 Var Jeg Kitl Ryg paa gaarDen Nesste gaarD og Maalet Dene Stue For Endrid OL søn og Hans Hustru Birgit Knuds Date Dem Bæge til gavn og Deris søn til Bæste".
Birgit Knutsdatter kom fra Rygg og var halvsøsteren til Kitil. Hun giftet seg med Embrik Olsson var fra Underberg i Ål og han var en svært flink kar. Han skal ha flyttet alle husene på gården iløpet av 14 april og 20. mai i 1751.
Interiøret er svært lyst og lett.
Veggene og taket har en hvit grunnfarge, og dekorasjonene er malt i rustrødt, lyserødt, lyseblått og svart. Listverket er i oker, brunt og blått. Akantusranker, bølgebånd og tvinnetbånd, rosetter og tulipaner er malt flere steder. Kitil har også malt dyr og mennesker etter bilder han har sett, men motivene er også hentet fra livet i bygda.
På høgsetetavlen har Kitil malt mange ulike motiv.
Med vinduet midt på veggen har det blitt vanskelig med en helhet i bildet. Hovedmotivet er Kristus på korset med jomfru Maria og Maria Magdalena som står under og sørger. Syndefallet med Adam og Eva i Paradis er framstilt med hvit maling på blå bakgrunn.
Kitil har ikke bare malt religiøse motiv.
Kitil har blandet religion, syndefallet og frelsen ilag med havfrue, fisker og seilskute. Han har også malt en kvinne med et nakent barn. Kvinna strekker høyre arm mot en av de to mennene i røde, side trøyer. De har hvite knebukser, grønne sokker og svarte sko med tydelige hæler. Begge har krusete langt grått hår. Over kvinna med barnet er det malt to engler som ligger anføttes i ei seng.
Skapdørene og speilene er dekorert med figurer.
For at folk ikke skulle være i tvil har Kitil skrevet navnet på dyra han har malt. Det er fisker, fugler, elefant og rådyr m.flere. Paul Breiehagen skriver: "I det heile tykkjest han å ha likt fuglar særleg godt. Det fortelst at han trudde ein fugl hadde redda livet hans ein gong, ved å kvitre til han og gjera han merksam på eit steinras som kom".
Kitil Rygg må ha kunnet mye om å lage maling iogmed at rosemalingen har holdt seg så godt i over 250 år. Han malte også en loftstue på gården Rygg, men nå er det bare framskapet igjen av den. Loftstua ble revet i 1860. Det er endel rosemalte kister, stueskap, ølskåler, trøyser og kanner etter Kitil Rygg, men vi kjenner ikke til at han har malt flere stuer. Rundt om i Hol står det i omlag 10-12 kister. Hovedmotivene er ofte et fantasitre med fugler, frukter og blomster. Drammens Museum har også en kiste. Innimellom greiner, blader og blomster har Kitil puttet inn mange slags dyr.
Paul Breiehagen skriver: "Den nesteldste kjende rosemålaren i Hallingdal er Kitil Rygg frå Hol. Når han er fødd er ikkje heilt på det reine. Da han vitna i ei rettssak i 1765, vart alderen opp- gjeven til 38 år. Etter det skulle han ha vore fødd i 1728. Dette stemmer nokså godt med alderen ved folketeljinga i 1801, men då han døydde i 1809, var han etter kyrkje- boka 85 år, og etter det måtte han ha kome til verda i 1724. Kitil var bonde på Rygg i Kvisla, som han tok over etter far sin......"
Hol Bygdemuseum er åpent hver sommer. Da gis det omvisning i alle de gamle husa der.
Kilder:
Ellingsgard, Nils (1978): Rosemåling i Hallingdal. 330 s. Breiehagen, Paul. Målarar i Hol. Kitil Olsson Rygg (omlag 1727-1809). (side 208-216) Digitalt Museum - Norsk Folkemuseum
Nestegardsstugu på Hol Bygdemuseum fra Nestegard i Hovet
.
.
På Norsk Folkemuseum er det flere kister av Kitil Rygg.
Den"fineste" er en kiste med motiv av krønikeheltene «Kong Karel» og «Olger Danske». Truge Gunhildgard har trolig malt inne i lokket. Dette er dermed et arbeid der begge de to eldste kjente rosemalerene i Hallingdal er representerte.
.