Messehagel fra St. Jørgens kirke

Den opprinnelige messehagelen var et enkelt plagg av ensfarget ull eller lerret, og hadde svært lite utsmykkinger og motiver. Fra 1000-tallet ble de laget i nydelige og kostbare stoffer, som silke. Men som andre klesplagg ble de slitt, og måtte repareres, noe som også påvirket utformingen. I høymiddelalderen ble det vanlig med både motiv og border i nakke og over skuldrene. Dette styrket sømmene, og skjulte reparasjoner. En gull- eller sølvtråd ble sydd langs midten av ryggen, og når man også sydde en løpende på tvers fikk man et kors, den første dekoren messehaglene hadde.

Dekoren var helt i tråd med middelalderens vektlegging av Jesu lidelse, død og oppstandelse. Man kan også finne scener fra Jesu lidelseshistorie særlig på praktmessehagler fra denne tiden. I løpet av middelalderen kom stivere og tyngre brokadestoffer med kostbare perle- og gullbroderier.

Når presten så begynte å stå foran alterbordet under nattverden i stedet for bak, ble motivet på ryggsiden viktigere enn framsiden.

Messehagelen fra St. Jørgens kirke er satt sammen av et bakstykke og et framstykke som er sydd sammen på den ene skulderen, og med hekter på den andre. Bakstykket er noe lenger enn framstykket, begge deler er laget av rød fløyel og med gullbånd langs kantene.

Motivet foran er en trekantet metallplate der det står «GUD» på hebraisk, med gullstråler ut fra platen. Under er det to kvister i kryss, den ene er en kvist fra et oliventre, noe som symboliserer fred og harmoni. Den andre er en kvist fra en palme, og viser til fortellingen om Jesus som rir inn i Jerusalem på et esel, og blir hyllet av mennesker som vifter med og legger ned palmeblader i veien foran han.

På baksiden er det et stort gullkors, med Jesu tornekrans hengende på korset. Under korset er det en dødningeskalle med to bein i kryss, dette viser til at Jesus seiret over døden.

Vinnes, Solveig Skeie (red.), 1999. « - og du skal lage hellige klær - » Rapport fra Nordisk kirketekstil – seminar og utstillinger i Erkebispegården 1998.