Odda smelteverk AS 1924-2003

Kraftdelen til Odda Smelteverk gjorde det mulig å produsere omkring 50.000 tonn karbid årlig. Dette var situasjonen fram til 1967 da kraftverket Tysso 2 i Skjeggedal ble startet. Samme år økte produksjonen fra 50 000 tonn til 85 000 tonn.

Fra midten av 1970- tallet og frem til produksjonsstopp i 2002 var Odda Smelteverk den eneste produsenten av kalsiumkarbid i Norge.

Odda Smelteverk var primært en metallurgisk bedrift. Mer enn 95 % av produktene ble eksportert til ca. 80 land over hele verden. Biprodukt fra kalkovnen og dicyproduksjonen utgjorde råstoffet til landbruksproduktet Odda-kalk. Oppvarmet overskuddsvann fra prosessen ble brukt til å holde gågata i Odda isfri om vinteren og samtidig til å skape ideelle forhold for smoltproduksjon i elva Opo.

1921: Verdensdepresjon etter 1. verdenskrig fører til markedskrise og stans av Oddafabrikkene. Nesten 1000 ansatte mister jobben.

1924: Odda Smelteverk A/S blir dannet, Hafslund-Meraker har aksjemajoritet. Frans Vilhelm Bruce blir administrerende direktør.

1925: Cyanamidproduksjonen kommer i gang.

1937: British Oxygen Company kjøper aksjene i Odda Smelteverk. Det å bli en del av det internasjonale BOC-konsernet, sikrer Odda bedre salg og utvikling.

1951: Dicyfabrikken starter opp i Odda. Produkter med anvendelse av karbid var viktige for at karbidindustrien skulle overleve. Oppstarten av dicyfabrikken medvirker til at karbidproduksjonen blir opprettholdt i et stort omfang. Kraftressursene måtte brukes lokalt.

1955: Omfattende modernisering av kalsiumkarbidanlegget.

1967: Tysso II kraftanlegg blir ferdigstilt og leverer mer kraft og dermed mulighet for å øke produksjonen.

1982: Odda Smelteverk bygger og tar i bruk en av verdens største lukkede kalsiumkarbidovner. Ovn III hadde en årlig produksjonskapasitet på 130 000 tonn.

1998: BOC selger Smelteverket til amerikanske Philipp Brothers Chemicals Inc.

1999: Odda Smelteverk forbereder produksjonen av et nytt produkt hydrogen-cyanamid (CY-50) som skal redde smelteverket fra konkurs.

2001: CY-50 fabrikken selges til den tyske konkurrenten Degussa, blir demontert og senere bygget opp igjen i Tyskland.

2002: Odda Smelteverk stopper produksjonen av kalsiumkarbid i juni og i november stoppes midlertidig produksjonen av dicyanamid. Prisen på dicyandiamid stiger med 50% etter at Degussa er blitt nærmest enerådende på markedet.

2003: 3.mars blir Odda Smelteverk erklært konkurs. Tilsammen mister 217 ansatte jobben. I desember blir det kjemiske prosessutstyret i dicyfabrikken demontert og fraktet til Kina der det blir bygget opp igjen.

2011: 31. mars blir de sentrale deler på Odda Smelteverk fredet av riksantikvaren som industrielle kulturminner.

De fleste anvendelser av kalsiumkarbid bygger på acetylen. Acetylen ble oppdaget tidlig på 1800-tallet av engelske Edmund Davy, men ble ikke mye brukt før på slutten av 1800-tallet. I prosessen med å prøve å finne en mer økonomisk måte å produsere aluminium på, oppdaget kanadiske Thomas Wilson tilfeldig en billig men effektiv metode for å produsere kalsiumkarbid ved å varme kull og kalk i en smelteovn. Wilson oppdaget også at ved å kombinere kalsiumkarbid med vann oppstod acetylen. Denne oppdagelsen førte til utstrakt bruk av gass som belysning på grunn av den lyse og klare flammen som oppstod ved forbrenningen. Mye av belysningen på slutten av 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet var drevet av acetylen. Det brukes fortsatt som belysning i områder der elektrisk lys ikke er mulig. Acetylen brukes også til sveising og brenning, en langt større del som råstoff for organisk syntetisk industri.

Bruk av kalsiumcyanamid faller i to hovedgrupper: kombinert gjødningsmiddel og ugressdreper i landbruket, og råstoff for kjemisk industri. Gjødningsvaren fra Odda var kjent under navnet «Trollmjøl».

I den kjemiske industrien ble det framstilt dicyandiamid, utgangsmateriale for plaststoffer, lim, sprengstoff, vaskemidler, ugressdrepere, brannbeskyttende stoffer, fargestoffer og medisiner. Det meste gikk til produksjon av melamin, melamin-formaldehyd plaststoffer av den varmeherdende typen til bruk i brennlakk, laminat, presspulver, lim, impregnering av papir og behandling av tekstiler.

Kalsiumkarbid fremstilles i en lukket trefaseovn med kontinuerlige Søderberg elektroder. Hovedreaksjonen under fremstillingen er:

                  CaO   +   3C   ->   CaC2    +     CO
         Brent kalk + Karbon  ->  kalsiumkarbid + karbonmonoksid