Inger Angelika Nicolaysen / Buskerudmuseet

Takk for gaven! 2023

By Ringerikes Museum

I løpet av 2023 har Ringerikes Museum mottatt flere gaver til samlingen vår. En av våre mest essensielle oppgaver som museum er å samle, ta vare på, og formidle den lokale kulturhistorien, samt ivareta den kollektive hukommelsen. Gavene vi har mottatt er verdifulle tilskudd for å bevare vår felles historie. Hver og en av gjenstandene forteller en unik historie og minner oss om at vi aldri må slutte å la oss inspirere og engasjere av de som kom før oss.

Vanter Marthe Skogmo Hansen / Ringerikes museum

Mens vi skriver disse ordene, river kalde vinder i dørene på museet, og selv på vinterens kaldeste dager er det fint å huske på at klærne vi har på oss er mer enn bare nødvendige skjold mot vinterens bitende kulde. Disse vantene, strikket av Ingeborg Dagny Hvoslef, ble gitt til oss av nålevende slektning Ingeborg Mohn Fougner. De håndstrikkede vantene i plantefarget ullgarn minner oss om viktige lokale håndverkstradisjoner og at produksjon av nytteplagg også kan være kunst. Kanskje beskyttet akkurat dette paret Ingeborgs flittige hender på en vinterdag ikke helt ulik denne.

Veggteppe Marthe Skogmo Hansen / Ringerikes museum

For Ingeborg Dagny Hvoslef var virkelig flittig med hendene. Hun var utdannet innen håndarbeid og kunstvev. På begynnelsen av 1930-tallet startet hun Tanberg Vevskole hjemme på Tanberg gård. For Ingeborg var det viktig å ta vare på de gamle håndverkstradisjonene. Fra gården drev hun og sine elever med alt fra vev, garnbehandling og naturlig plantefarger til lindyrking og damaskvev. Ingeborgs veggtepper minner oss om at en bærekraftig tilnærming til kunst og håndverk ikke er noe nytt. Hver tråd og hvert mønster forteller en historie om både håndverkstradisjoner og bærekraft.

Vask Marthe Skogmo Hansen / Ringerikes museum

Flittige hender hadde også Dr. Hartvig Norbye, som hadde sin private praksis i Hønefoss på slutten av 1930-årene. Han var ikke bare en flittig kirurg, men også en kreativ mann som designet og lagde sin egen vaskeinnretning til bruk i sin praksis. Vasken ble donert til Universitetet i Oslo av Norbyes slektninger på 1970-tallet og har nå kommet til oss på Ringerikes Museum gjennom en gave fra Gunnar Tellnes. Utformingen og komponentene forteller oss om legens møysommelige arbeid og hans daglige innsats for å opprettholde et trygt og sterilt miljø, både for seg selv og sine pasienter. Selv om Dr. Hartvig Norbye vokste opp i Oslo, tilbrakte han over 50 år som lege i Hønefoss og frem til Ringerike sykehus ble etablert var han Ringerikes eneste kirurg.

Skap Marthe Skogmo Hansen / Ringerikes museum

Et annet flott håndverk som ble anskaffet til museet i året som gikk er denne spisestuen. Møblene er antakeligvis snekret av en møbelsnekker fra Stavanger på 1920-tallet. På 1930-tallet reiste de til Heradsbygda, hvor de prydet innsiden av Helgerud gård helt frem til Jan Helgerud flyttet ut og tok med seg de verdifulle møblene på 1970-tallet. I 1981 ble den da rundt 150 år gamle gården brent ned i en kontrollert brann etter å ha stått tom i flere år, og opp av asken sto Helgerud barneskole. Skapet er med på å bevare minnet om en av Ringerikes gamle gårder, selv om den fysiske bygningen ikke lenger eksisterer!

Kjelke Marthe Skogmo Hansen / Ringerikes museum

Snøen laver nå ned på Norderhov, og det får oss til å tenke på den neste gaven vi gjerne vil takke for. Vi mottok nemlig en kjelke som ble laget og brukt på Ask helt på begynnelsen av 1900-tallet fra Gerd Todal via Hole historielag nå i sommer. Kjelken er en påminnelse om at den snøen som daler ned utenfor vinduet nå ikke er så ulik den snøen man lekte i for over 100 år siden. La oss bruke denne kjelken, og en god dose med barnlig fantasi, til å ake tilbake i tid. De neste gavene vi vil takke for er nemlig fra 1800-tallet.

Sølje Marthe Skogmo Hansen / Ringerikes museum

Ringerikes Museum er hjemmet til en større samling gjenstander fra Jørgen Moe og hans familie. Denne samlingen ble i sin tid gitt til museet av Jørgen Moe sin datter, Marie Moe. I 2023 ble denne samlingen utvidet da Berit Aagaard Pace reiste til Ringerike helt fra sitt hjem i USA for å overrekke museet en helt spesiell gave; Marie Moes sølje. "Jeg husker min mormor, Minna Jespersen, født Malthe Sørensen, viste meg denne søljen [som barn] og fortalte at den hadde tilhørt hennes kusine, Marie Moe, datter av Jørgen Moe. Hun lot meg nesten ikke holde den; hun var vel redd jeg skulle være uforsiktig," forteller Berit, som har brukt søljen mye. Smykket er en elegant påminnelse om at historien er levende, om våre røtter, og om den arven vi bærer med oss fra de som kom før oss.

Militært hodeplagg Marthe Skogmo Hansen / Ringerikes museum

Tidløs eleganse mottok vi også i form av en rekke av fanejunker Thorvald Solberg sine personlige eiendeler. Gaven ble gitt til oss av Mette Solberg Kolstad, Thorvalds oldebarn. Gaven inneholdt blant annet tre nydelige sølvbørster, et kors og en feltflaske, samt skuldrepåletter og en unik pigghjelm med dusk. Hver eiendel forteller historien om en dedikert tjenestemann, og samlingen gir oss et unikt glimt inn i en fanejunkers liv. Eiendelene er godt ivaretatt og utstråler disiplin, dedikasjon og stolthet. Thorvald Solberg tjenestegjorde i Hallingdal bataljon under hele sin militære karriere og mottok både kongens fortjenestemedalje og hærens skytemedalje.

Svartkruttvåpen Marthe Skogmo Hansen / Ringerikes museum

Fra hærens skytemedalje til en annen som kunne håndtere et våpen, er vi kommet til nest siste gaven vi vil takke for i år, nemlig dette skytevåpenet gitt til oss av Ragnar Bråten. Våpenet tilhørte Ragnars tippoldefar, Lars Gudbrandsen Finneplassen. Lars var en beryktet jeger fra Ådalen som, for å skaffe mat til sine 13 barn, var kjent for å jakte på det meste, blant annet bjørn! Våpenet ble produsert på slutten av 1800-tallet av børsemaker Hans Larsen i Drammen og er et eksempel på et skytevåpen av høy håndverksmessig kvalitet. Håndverket minner oss om at dette ikke kun er et bruksobjekt, men et eksempel på en levende håndverkstradisjon som det blir stadig mindre av.

Stol Marthe Skogmo Hansen / Ringerikes museum

Sist, men ikke minst, takker vi for denne stolen som ble gitt oss av Per Terje Norheim. Per Terje kjøpte den på auksjon på Rud gård i Hole, men ønsket at vi skulle ha den på grunn av dens potensielle unike tilhørighet til området. Stolen er antakelig laget på 1700-tallet og er dermed den eldste gaven vi har fått i år. Det er trestolens spesielle åpne ryggbrett som gjør nettopp denne stolen så spennende; vi har nemlig ikke sett maken til dette ryggbrettet utenfor Ringerike/Hole. Kanskje er det et unikt design fra en møbelsnekker fra disse traktene? Kanskje finnes det flere av samme typen der ute? Det er ikke alt man vet helt sikkert om gjenstandene på et kulturhistorisk museum. Tross dette bærer gjenstandene med seg viktig historie og lærer oss om de som kom før oss.