Med dresin på nedlagte Treungenbanen

Hovedbanens åpning i 1854 markerer starten på jernbanebyggingen i Norge. Frem mot århundreskiftet og helt frem til Nordlandsbanens åpning til Bodø i 1962 ble det anlagt en rekke jernbanestrekninger. Mest statlige, men også i delvis privat regi. Ikke alle hadde livets rett. De første nedleggelsene skjedde lenge før de siste banene ble åpnet. Mange privatbaner måtte gi tapt allerede på 1930-tallet. De første normalsporede statsbanene som ble nedlagt var Sperillbanen og Røykenvikbanen i 1957, senere fulgte Buåa-Vestmarka og Rise-Grimstad i 1961; alle korte og relativt ubetydelige baner.

Nedleggelsen av den 55 km lange Treungenbanen høsten 1967 markerte et skille. Treungenbanen var den første lange normalsporede statsbanen i Norge som måtte gi tapt. Det skapte engansjement i det nokså unge jernbaneentusiastmiljøet.

Entusiaster med stort pågangsmot hadde etablert et miljø omkring bevaring av de to nedlagte smalsporbanene, og der hadde man mer enn nok å gjøre med å holde i gang sine egne baner. Norsk Jernbaneklubb var ennå ikke stiftet. Å forsøke å redde Treungenbanen som museumsbane, lot seg i praksis ikke gjøre. Det ble med å reise med banen før den ble nedlagt, og å ta noen dresinturer etter at trafikken var innstilt.

Ulf Berntsen besøkte Treungenbanen 26. mai 1967, og dette er omtalt i artikkelen "Treungenbanen like før nedleggelsen i 1967."

Neste besøk skjedde 5. juli 1969. Da syklet han på dresin fra Nelaug til Suplandsfoss - en strekning på drøyt 11 km, og brukte kameraet flittig. Fra Suplandsfoss og frem til Treungen var sporet fjernet. Senere er sporet på strekningen mellom Simonstad og Suplandsfoss fjernet. Strekningen Nelaug-Simonstad ble beholdt som en godsbane.

NSBs motorvogner type 87 dominerte på flere av sidebanene - også på Treungenbanen. Små, lette, raske og relativt komfortable. Etter hvert som sidebanene ble nedlagt, forsvant også disse motorvognene.

Ulf Berntsen (1945-2020) var sentral i arbeidet med å stifte Norsk Jernbaneklubb (NJK) i 1969 og var NJKs første formann. Etableringen av NJK falt sammen med en omfattende modernisering av lokomotiver og vogner på jernbanen i Norge. Spesielt utfasingen av damplokomotiver skapte stort engasjement blant entusiaster, med et ønske om å bevare noen damplokomotiver, helst driftsklare. Etter hvert innså man at det også måtte etableres innendørs lagringsplass for materiellet og en banestrekning å kjøre veterantog på. Ulf Berntsen var sentral i dette arbeidet i mange år. Men fremfor alt var han interessert i å reise, gjerne litt utenfor allfarvei. Tidlig tok han med seg kamera rundt omkring i Norge og festet hverdagsglimt og øyeblikksbilder til filmen. Gamle busser, sporvogner, industrijernbaner, lokalrutebåter og lokalsamfunn slik de så ut på 60- og -70-tallet – alt var mål for reisene hans som gjerne foregikk på sykkel. Han etterlot seg en omfattende, velordnet og godt beskrevet fotosamling. Fotosamlingen eies av Norsk jernbanemuseum.