Arkivet etter Gjertine Nilsen
Gjertine Nilsen (1882-1972) lærte aldri å lese eller skrive og gikk på spesialskole. Likevel viser personarkivet hennes at hun hadde et godt liv.
Gjertine Nilsen ble født på en husmannsplass under Jarlsberg Hovedgård 31. mars 1882. Moren hennes (født i 1841) var enke med eldre barn og faren (født 1821) var snekker i Tønsberg.
Spesialskole – Sem og Sagene
Mellom Jarlsberg og Kjærnes lå Jarlsbergskolen, Sems første skole, som ble grunnlagt av Johan Caspar Herman Wedel Jarlsberg i 1827. Her startet Gjertine sin skolegang. Men Gjertine trengte tilpasset undervisning, og fra 1893 til 1902 var hun elev ved Torshaug offentlige aandssvageskole i Christiania, på folkemunnet kalt «Lipper`n». Skolen ble etablert av Johan Anton Lippestad, som var en pionér innenfor undervisning av barn med lærevansker og som i 1904 ble den første direktøren for det statlige abnormskolevesenet, som var datidens betegnelse. Miljøet ved skolen stod sterkt i nordiske fagkretser og holdningen var at det offentlige også måtte ta ansvar for de “ikkedannelsesdyktige” barna.
Under hele skolegangen hadde Gjertine brevkontakt med sin mor, men hun lærte selv aldri å lese eller skrive. Arkivet inneholder brevkort fra moren, med avsendersted Aamodt.
Nytt hjem på Aamodt gård
I 1902 ble Gjertine konfirmert i Sagene kirke, og samme året flyttet hun til gården Aamodt Øvre i Stokke, til enken Kristiane Larsen, født 1837. Selv om det etter hvert ble nye folk som overtok driften av gården, fikk Gjertine fortsette å bo på denne gården. Dette var datidens sosialomsorg.
Gjertine trivdes på gården og hadde sine faste oppgaver. Hun gjette kuer – med «bunding» i hendene; der strømper vokste frem. Hun dyrket også selv frem et epletre, «apalen» fra et eplekjernehus. Eplene var sure, men treet var hennes stolthet. Det var også høner å stelle og kuer på fjøset å se til.
Gjertine bodde på Aamodt i 70 år, nesten helt frem til hun døde i 1972. Hun ble begravet på kirkegården ved Sem kirke, et steinkast unna der hun ble født.
Arkivet
Arkivet etter Gjertine Nilsen har ytterårene 1893-1972, og har et omfang på 0,35 hm. Det inneholder personlige dokumenter som flytteattest, legitimasjon, rasjoneringskort osv, fotografier, noen små gjenstander, referansemateriell og korrespondanse.
I arkivet kan vi også se at hun hadde en nær forbindelse med sin familie. Alle kortene som ble sendt henne viser at hun ble husket på og at hun var en man ville glede. I den nære kretsen ble hun sett og godtatt som hun var.
[