Treakslede personvogner - en parentes i jernbanens utvikling

I 1870 ble det bestilt to treakslede, smalsporede personvogner, begge litra AB (omlitrert til BC i 1880). Vognene skulle benyttes på Krøderbanen og Grundset-Aamotbanen (senere Rørosbanen). Vognenes understell ble bygget av Brown, Marshalls and Co. Ltd. i England, mens Skabo Jernbanevognfabrik fikk i oppdrag å bygge vognkassene. Vognene ble levert året etter, og Krøderbanens vogn, som fikk nr. 3, ble tatt i bruk mellom Drammen og Kongsberg, da Krøderbanen ble åpnet først året etter.

Selv om erfaringene med de to treakslede vognene ikke var de beste, bestilte Jarlsbergbanen – i dag Vestfoldbanen – i 1881 en treakslet personvogn fra Gloucester Railway Carriage and Wagon Company (GRC&W) i England. Vognen skulle bygges etter James Lyons Cleminsons konstruksjon: en konstruksjon han hadde patent på: Vognens ytterste aksler var opphengt i hver sin enakslede boggi som dreide rundt en senterbolt. Akslingene var igjen forbundet med en sideforskyvbar midtaksel. Også her var det Skabo Jernbanevognfabrik som bygget vognkassen.

*Cleminson (1840-1896) var utdannet sivilingeniør og arbeidet ved flere engelske jernbaneselskaper og var en anerkjent designer og konstruktør av jernbanemateriell. Cleminson ble etter hvert knyttet til Robert Francis Fairlie (1831-1885). Fairlie hadde for øvrig i 1877 bygget et spesielt damplokomotiv til Drammenbanen; et firesylindret boggilokomotiv med to rundkjeler, førerhus og to adskilte fyrkasser på midten. *

Hverken Cleminsons patenterte treakslede vognkonstruksjon eller Robert Fairlies lokomotivkonstruksjon fikk nevneverdig utbredelse, og kan ikke sies å ha vært spesielt vellykkede. Det ble med disse tre treakslede vognene i Norge - og Fairlie-lokomotivet ble utrangert etter 16 år.

Lite er kjent om de tre vognenes drift. Ble de mye brukt eller sto de ofte i reserve? Var de dyre i drift? Var de populære blant de reisende?

Krøderbanens vogn var i drift i hele 50 år, de siste årene trolig på Drammenbanen og Vestfoldbanen, ettersom Krøderbanen ble lagt om til normalspor i 1909. Vognen ble utrangert i 1921. Rørosbanens vogn, som hadde nr. 20, viste seg vedlikeholdskrevende å holde i drift. Den ble bygget om til boggivogn i 1882 og utrangert allerede i 1888. Jarlsbergbanens vogn ble utrangert i 1926. En levetid på mellom 40 og 50 år var nokså normalt for personvogner på den tiden.

Vognkassen til Jarlsbergbanens vogn ble imidlertid ikke hugget opp etter utrangering. Den ble delt i to og den ene delen, bestående av tre kupeer, ble i mange år benyttet av en båtforening på Hurumlandet. I 1972 ble den flyttet til Sætre barnehage, for så i 1983 å bli gitt til Norsk Kjøretøyhistorisk Museum på Lillehammer. Der ble den brukt som billettkiosk frem til 2015. Da ble den gitt til Setesdalsbanen, som har en stor samling smalsporede vognkasser. Resterende fire kupeer ble solgt til en privatperson og tatt i bruk som hytte like nord for Holmestrand. Der står den den dag i dag.

Vognen er delvis innebygget, er påbygget tak og er, alt tatt i betraktning i relativt god stand. Innredningen er imidlertid fjernet.

Bjerke og Halvorsen: Personvogner i Norge, bind 2

Bjerke, Hansen, Johansson og Sando: Damplokomotiver i Norge

SteamIndex.com