En engelsk turist tegner Porsgrunn

Egentlig var han antageligvis dansk, og ble født 7. mai 1760 (noen kilder oppgir 1762). Allerede som ung flyttet John William Edy til England, og i 1779 ble han opptatt som malerelev ved Royal Academy of Arts.

Vi vet lite om ham og livet hans, men han må nok ha utmerket seg, både som maler, tegner og gravør, for han får jobb som forleggeren John Boydell i London. For ham gjør Edy en rekke illustrasjonsprosjekter, ofte anonymt, noe som ikke var uvanlig på denne tiden. Han arbeidet som gravør på boken « Twelve Views of Places in the Kingdom of Mysor” av R.H. Colebrook, utgitt i 1794, og gjorde grafiske trykk av marine motiver av maleren Robert Cleverley og sportsillustrasjoner etter John Nost Sartorius. Han hadde flere utstillinger ved Royal Academy, I årene 1785, 1801 og 1802, og ved The British Institution i 1807. Spesielt lukrativ kunne det neppe være, for i 1812 ble han fngslet og satt i gjeldsarrest i King’s Bench Prison, Surrey. Alle hans eiendeler ble tvangssolgt året etter. Edy døde samme året som «Boydells Picturesque Scenery of Norway» utkom, i 1820.

NORGESBESØKET

Sommeren 1800 besøkte Edy Norge, på oppdrag for Boydell. Sammen med landskapsmaleren William Fearnside reiste de strekningen Lindesnes til Svinesund, og foreviget reisen med en rekke tegninger og malerier. Reisen varte fra 31. juli og til slutten av september. En rekke steder ble foreviget – Ny-Hellesund, Arendal, Grenlands-distriktet, Larvik, Drammen, Christiania og Moss. Edy skisserte øyaktige tegninger, som etter hjemkomsten ble omgjort til håndkolorerte kobberstikk og utgitt som en samling – «Boydells Picturesque Scenery of Norway» som utkom i London i 1820. Slike samlinger var svært populære i perioder, og samlingen fra Norge ville vært å finne for et interessert publikum sammen med liknende bildesamlinger fra andre land i Europa, fra USA og fra eksotiske steder som Egypt, Stillehavet og land i Asia.

Så sent som i 1910 ble en norsk utgivelse av tegningene publisert, av historikeren Ole Andreas Øverland. «Det gamle Norge i billeder og tekst» hadde undertittelen «en malerisk reise gjennom Norge» og inneholdt to plansjer i farger og de øvrige bildene sort-hvitt.

Blant disse norske illustrasjonene var det også bilder fra Langesund, Brevik, Porsgrunn og Skien. Så vidt vi vet er dette noen av de første illustrasjonene av Porsgrunn som fins, der byen er avbildet og ikke bare er opplag på kartverk. Skien by er jo mye eldre, og her fins det illustrasjoner som er langt forut for Edys illustrasjon. Porsgrunn var på denne tiden fremdeles knapt mer enn et tettsted. Trelasthandelen som skapte byen hadde ført til en handelsklasse, og utover på 1700-tallet dukket de første skipsverkene opp, noe som ledet til etableringen av lokale rederier. Næringsoppblomstingene førte til at Porsgrunn fikk status som by i 1807 - bare syv år etter Edys besøk - og deretter som bykommune i 1842.

EDY OM PORSGRUNN

På Edys bilde – som er nummer 35 i samlingen - ser vi da også tydelig den spredte bebyggelsen - 'spredt og i klynger.' Den delen av byen - der sentrum i dag ligger - er preget av patrisiergårder og handelshus, mens sentreringen av bygninger ligger i det som da var den mest urbane delen av området – handles- og transportnavet Osebakken.

Til hvert bilde i Boydells «Picturesque Scenery» følger en tekst om motivet – se nedenfor. Her forteller Edy at han har malt bilde fra en høyde like utenfor byen – antageligvis Borgestad – som gir et vakkert utsyn over hele landskapet rundt.

Her fortelles det også om det kuperte landskapet og hvordan alt i distriktet samles i og med Frierfjorden – the Frith – som navet. Han forteller også at det i skogene rundt er mye tiur – som han benevner som en slags kalkun. Menneskene er typisk norske; lyse i hud og hår – høye, «well-made, brisk, active, and ingenious.» Det fortelles mer om de uuttømmelige skogene som gir alt tømmeret som har bygd velstanden i området, og om handelen med tømmer og skikken med å tømme ballast rundt de små øyene i fjordene.

Byen Porsgrunn beskrives som vakkert plassert, ved munningen mot fjorden, i en fruktbar og svært pittoresk del av landet. Byen er omkranset av høydedrag, og delt i to av elven, og kalles derfor «east and west Porsground, communicating with each other by a safe ferry.» Det står en kirke i hver bydel, og særlig den på østsiden fremheves, der den håndverksmessige ikke står seg tilbake for noe av det Edy har sett – og taket og tårnet kan måle seg med hva som helst andre steder, «even the famous ceiling in the theatre at Oxford.»

Det er også verdt å merke seg at bynavnet her staves i den gamle formen - Porsground - som var vanlig på både nederlandske og engelske draft i denne tiden, og som markerte stedet som en ankringsplass.

Se teksten i oversettelse og original språkdrakt under bildene.

Alle Edys illustrasjoner fra samlingen er å finne på Wikipedia Commons.

Bildet fra Porsgrunn fins også i Nasjonalmuseets samling.

KILDER

Wikipedia Norge

Wikipedia England

Government Art Collection

Se flere av hans bilder – trykk her

Til de ulike områdene og oppslagene, er det til noen som er utstyrt med Edys beskrivelser og egne opplevelser. Disse gir en verdifull historisk blikk på liv og landskap på den tiden Edy tegnet stedene. Et av stedene med en slik beskrivelse, er Porsgrunn.

NB: Teksten er oversatt med hjelp fra AI, og kan derfor inneholde feil eller unøyaktigheter.

Den engelske originale teksten finner du nedenfor.

Fra: John William Edy – Boydell's picturesque scenery of Norway, London, 1820. Oppslag nr. 35

Nr. XXXV. PORSGROUND BY

En stor del av landet mellom Brevig og Porsgrund er vekslende i sitt landskap, bestående av høye og lave høydedrag, skogkledte trakter og til tider avbrutt av små innsjøer og viker, forbundne med fjorden. Jeg iakttok her noen gjennomhullede vulkanske slaggsteiner, eller stener, som i forening med flere andre så sterkt lignet eldgamle murrester av teglverk, at selv en nøye iakttager lett kunne bedrages. Jeg ønsket meget å undersøke deres utbredelse og omfang nærmere, men ble forhindret derved at den uavlatelige regn gjorde den mosegrodde mark uframkommelig.

I disse skoger sås flere flokker av ville kalkuner, den sorte skogsfugl, hvorav en kort beskrivelse, håper jeg, vil være velkommen. I alminnelighet er den på størrelse med den engelske kalkunhøne; den fullvoksne hane er betydelig større, og veier omkring tolv til fjorten pund. Nebbet er stort, og i form minner det om fasanens; omkring øynene sees en lysende rød ring; halsen er grønn, og kroppen meget mørk, besatt med små hvite flekker, ei ulikt perlehønsens. Benene er store og kraftige, fjæret helt ned til føttene. Disse fugler oppholder seg ene og alene i skogen, og flyver sammen i familier på åtte, ti eller tolv, og står under den gamle hannens uinnskrenkede kommando. For jegeren er det uomgjengelig nødvendig å felle denne fugl først; når dette er skjedd, lar de øvrige seg lett nedskyte, da de ikke synes å ville forlate det sted hvor deres far eller leder fant sin død. Skulle han derimot undkomme, fører han sin lydige flokk med seg på en lang og fjern flukt, som gjør all videre forfølgelse umulig.

Et høyt fjell, dekket med skog og avsluttet på denne side av et bratt stup, tvinger den reisende til stor forsiktighet i nedstigningen; han må her følge en smal sti, beskyttet av klippen på den ene side, og et håndrekkverk på den annen, hvor selv det minste uaktsomhet vil uunngåelig styrte ham flere hundre alen ned, med tapet av livet som følge.

Fra foten av dette fjell fører en god vei over en vidstrakt slette, flankert av åser og kornmarker, og vannet av en liten elv som snor seg mellom buskene, til Porsgrund. Byen er skjønt beliggende, i en særdeles fruktbar og pittoresk egn av Norge, innsluttet av åser, og delt av en seilbar elv med klart, friskt vann, i to deler – Østre og Vestre Porsgrund – forbundne med hinannen ved en trygg ferge. Hver del har sin egen kirke. Den store kirke, som sees på venstre side av billedet, er en velfundert stenkirke. Alt tømmerarbeid i det indre er utført av en norsk håndverker; taket, tårnet og det høye spir anses å kunne måle seg med, om ikke overgå, enhver annen bygning av dette slag, endog det berømte taket i teatret i Oxford ikke undtatt. Det indre er vel utsmykket og hensiktsmessig innredet for sine formål.

I gravhvelvene nedenunder finnes inngjerdede rom, utvalgt som familiegravsteder, hver med navneinnskrifter; de er på størrelse med små værelser, i hvis midte en liten båre bærer praktfulle, sorte kister, rikt utsmykket med store lakkede trebjeller, hengende i girlandere omkring. Inni finnes levningene av de avdøde, og på noen av kistene er mindre barnekister anbrakt, som inneholder deres barns jordiske rester. Kirkens grunnvinduer slipper inn rikelig lys, og åpningene mellom de lyse trekledde rekkverk omkring hvert gravkammer er tilstrekkelig vide for innsyn. Dette gravsted gjør et høvelig, høytidelig, men lite prangende inntrykk; det er rent og velholdt, og det beste av sin art jeg noensinne har sett. De fleste andre er mørke underjordiske huler; men dette hvilested er over jorden. Jeg skulle ønske at alle nye kirker og kapeller ble bygget etter et lignende forbilde.

Prestene i det indre av Norge anvender gjerne tiden mellom sine hellige plikter på å gi råd i alle rettstvister, mens deres hustruer utdeler medisiner blant de fattige sognebarn, og henter sin kunnskap fra medisinske bøker som er dem til låns. "Til tider finnes tre prester ved én kirke, hvor sognet er stort og har mange kapeller." Dette beviser tilfulle at Norge besitter rikelige kilder til åndelig trøst.

Disse byer er vel befolkede; innbyggerne er høye av vekst, velbygde, kvikke, livlige og oppfinnsomme. Nordmannens hår og øyne er lysere enn hos de fleste andre folkeslag; mørk hudfarge er sjelden her. I byen finnes mange store hus, eiet av velstående borgere; det hersker også en grad av orden og renslighet, som gjør deres husfruer stor ære. Den alminnelige næringsvei – handel med tømmer – drives her i betydelig målestokk, og lastene samles hurtig fra de uuttømmelige skoger i omegn.

Skiensfjorden, som sees bakenfor elvens munning, strekker seg til Brevig; den er meget bred og prydet med øyer. Her losses skipene for ballast, og lastes så med varer. Fjellene i bakgrunnen er av storartet karakter, dekket med granskog; på ett av dem sees en varde. Det skip som er avbildet, antas å være på seilas fra Skien, hvortil den vei man ser nedenfor fører.

En bratt stigning, begynnende ved kroen, leder opp et høyt fjell, fra hvis topp en overveldende utsikt åpenbarer seg. Så ren er luften her oppe, at man med det blotte øye tydelig kan skue fjell, kanskje hundre mil borte – trolig Hardangervidda-massivet; hele mellomliggende landskap er besatt med utallige mindre fjell, innsjøer, daler, elver, fossefall og byer. Denne utsikt overgår, både i omfang og skjønnhet, selv den fra Paradishaugen nær Drammen. Utsikten over Porsgrund er tatt fra foten av det ovennevnte fjell.

John William Edy – Boydell's picturesque scenery of Norway, London, 1820. Plate no. 35

No. XXXV. TOWN OF PORSGROUND.

Much of the country between Brevig and Porsground is diversified with hill, dale, or woods, occasionally interspersed with small lakes, and bays connected with the Frith. Observing those perforated volcanic cinders, or stones, with many others, so nearly resembling ancient ruins of brickwork, as to deceive a nice observer, I wished much to ascertain exactly their extent and magnitude, but was prevented by the incessant ram, which rendered the mossy surface of the ground impassable.

In these woods were several flocks of wild turkies, the black cock of the wood, of which a brief description may, I hope, be acceptable. In general it is about the size of the English hen turkey ; the full grown male is considerably larger, weighing twelve or fourteen pounds: the beak is large, and in form, like that of the pheasant; there is a bright red circle around the eyes; the neck is green, and the body very dark, with small white spots, not unlike those of the guinea hen; the legs are large and strong, feathered down to the feet. These birds inhabit the woods only, flying together in families of eight, ten, or twelve, subject to the absolute direction of the old male bird. It is indispensably necessary for the sportsman to kill this bird first, and when that is accomplished, the others are easily felled in succession, as they shew no inclination to quit the place where their parent or leader lost his life. If on the contrary he escape, a long and distant flight, with his obedient family, precludes every possibility of pursuit.

A high mountain covered with woods and terminating on this side by an abrupt declivity, obliges the traveller to use much caution in descending ; he has to proceed down a narrow way, guarded by the rock on one side, and a hand-rail on the other, where the least neglect or carelessness would inevitable precipitate him several hundred yards, with the forfeiture of his life.

A good road leads from its base, across an extensive plain, flanked with hills, and corn fields, and watered by a small river, meandering among the bushes, to Porsground. The town is most beautifully situated, in a highly fertile and picturesque part of Norway, embosomed with hills, divided by a navigable river of clear fresh water into two parts, called east and west Porsground, communicating with each other by a safe ferry. There is a church in each division. The great church as seen on the left side of the picture, is a well-built edifice of stone. The carpenters' work in the interior was executed by a Norwegian ; the roof, tower, and lofty spire, are sup posed to equal if not surpass any specimens of the kind extant, not excepting even the famous ceiling in the theatre at Oxford. The interior decorations and accommodations are well adapted to all requisite purposes.

In the vaults beneath are railed inclosures, selected as family sepulchres, and respectively inscribed with names; they are about the size of a small room, in the center of which, is a small bier, supporting handsome black coffins, much decorated with large japanned wooden beads, hung in festoons around them ; within are the remains of the deceased, and on some of their tops, are smaller coffins, containing those of their children. The basement windows of the church admit much light, and the interstices between the deal railing encompassing each apartment, are sufficiently ample for inspection. This place of sepulture has altogether a becoming, solemn, yet unostentatious appearance ; it is perfectly clean, and neat, and by far the best of the kind I ever saw. Most others are subterranean dungeons; but this sanctuary is above ground. I wish all new churches and chapels were constructed on a similar plan.

The pastors in the interior of Norway, readily spend the intervals of sacred duty, in giving advice in all litigations, while their wives administer medicines among the poor parishoners, deriving their knowledge, from medical books, given to them to consult; "There are sometimes three clergymen to a church, where the parish is large, and has many chapels." This sufficiently proves that Norway has ample sources of spiritual consolation.

These towns are well-peopled ; the inhabitants are tall of stature, well-made, brisk, active, and ingenious. The hair and eyes of a Norwegian, are of a lighter colour than those observable in most other nations; a dark complexion is uncommon here.

The towns contain many large houses owned by wealthy inhabitants ; there is also a degree of neatness in them, very creditable to their good housewives. The usual trade, that in timber, is carried on here to a considerable extent, and cargoes are rapidly collected from the inexhaustible forests in the vicinity.

The Sheenfiord seen beyond the mouth of this river, extends to Brevig ; it is of very considerable breadth, and embellished with islands. Here the ships discharge their ballast; and receive their cargoes. The mountains in the back ground are on a grand scale, covered with forests of fir ; on one of them is a varde. The ship which is introduced, is supposed to be sailing from Sheen, to which the high road seen below, proceeds.

A quick ascent from this road commencing at the bar, leads up a mountain of great elevation, from the summit of which a prodigious view presents itself. Such is the purity of the atmosphere, at this elevation, that the beholder sees distinctly with the naked eye, mountains an hundred miles distant, perhaps the Hardangerfield range; the whole intervening space is studded by innumerable others, on a smaller scale, with their attendant lakes, vallies, rivers, cascades and towns. This view, for extent, and beauty, far exceeds that from the Paradise Hill near Dram. The view of Porsground is taken from the bottom of the hill above described.

Har du kommentarer eller mer informasjon til denne artikkelen, hører vi gjerne fra deg!

Send oss en epostmelding - klikk her