Porsgrunn har en lang og innholdsrik historie. Byen oppstod som handelsplass for tømmer, underlagt Skien, men vokste seg etter hvert viktig og sto så stødig på egne ben med egne sagbruk, skipsbygging og handel.

Utover på 1800-tallet fikk byen flere industrielle foretak, og er i dag et av landets viktigste industristeder. Tungindustri og prosessindustri eksisterer fortsatt, men er nå langt på vei inn i det grønne skiftet.

Denne siden presenterer artikler om byens rike kultur- og lokalhistorie.

Artikler

Porsgrunns historie - i korte trekk

Fem store gårder - Bjørntvedt og Østre Klyve i Solum, Østre Borge i Gjerpen, samt Jønholt og Bjørntvedt i Eidanger - var sannsynligvis dyrket opp i jernalderen. På disse gårdenes grunn er det byen Porsgrunn seinere er bygd.

Det tidligste belegget for navnet Porsgrunn (Polschegronden) finner vi på et hollandsk sjøkart fra 1583/84. (Se bildet over.) Porsgrunns historie som handelsplass går 3 - 400 år tilbake da tømmer- og trelasthandlere fant tomtene langs Porsgrunnselva nyttige som lasteplasser. Særlig trelasteksporten til Holland og England betydde mye for etableringen av ladestedet Porsgrunn. At Langesund tollsted (som lå i Skien fram til 1652) ble flyttet til Porsegrunden (der sjøfartsmuseet ligger i dag) var av stor betydning for fremveksten av Porsgrunn som by. Flere utenlandske handelsmenn og familier slo seg ned i byen tidlig på 1700-tallet og bygde sine praktfulle bygårder. De bidro også til å reise byens vakre trekirker rundt 1760. Kirkene er fortsatt i behold på vest- og østsida av elva.

På denne tiden var Porsgrunn en trelast- og sjøfartsby. Omkring 1700 hadde noen av de lokale jernverkseierne og trelasthandlerne begynt å eksportere varer med egne skip. Et hundreår seinere hadde de en flåte av seilskip som opererte mot alle byens eksportmarkeder rundt Nordsjøen. Porsgrunn fikk bystatus i 1807. Etter at England hadde akseptert fri skipstrafikk midt på 1800-tallet, ga det nye muligheter. Rederne fikk frakter, og bygging av skip i byen og omegn skjøt fart. Helt opp til første verdenskrig (1914-1918) drev byens redere en betydelig seilskipsflåte på Atlanterhavet. I 1908 var Porsgrunn den største seilskipsbyen i landet. Men denne satsingen på seilskutene førte etter hvert til redernes fall. Man fulgte ikke med i tiden. Bare noen få skipsredere fornyet seg og gikk videre med damp- og senere motorskip. Flere redere investerte opptjent kapital i landbasert virksomhet.

Det ga grunnlaget for en større industrioppbygging sist på 1800-tallet. I 1858 kom mekanisk verksted, i 1883 brynesteinsfabrikken Norrøna og i 1887 laget porselensfabrikken de første serviser. Næringsmiddelindustrien dukket opp i form av meieri, margarinfabrikk, tobakkspinneri og en gjær- og spritfabrikk som sørget for at danskene mistet sitt monopol på gjær til norske bakerier. Etter hvert vokste industribyen Porsgrunn til betydelig størrelse. '

Med Norsk Hydros etablering på Herøya i 1928, fikk Porsgrunn og omegn landets største industrikonsentrasjon. Da var allerede smelteverk, skipsverft, elektronisk industri og et større metallverk i gang i byen. Mest kjent ble porselensfabrikken som landets eneste sådanne. Industrien skapte arbeidsplasser og alminnelig velstand etter datidens forhold. Den skapte også behov for kompetanse, og industriledere tok initiativ til landets første tekniske fagskole. Skolen ble senere en viktig brikke i universitetsmiljøet på Kjølnes.

Teksten er hentet fra boken «Vandring i industribyen Porsgrunn» – gjengitt med tillatelse av Kjell Ivar Brynsrud, samt upublisert notat av Ole Georg Moseng.

Porsgrunn på begynnelsen av 1800-tallet. Malt av den engelske "turisten" John-William Edy, fra en reiseskildring utgitt i London i 1820.

Share to