Vinterferiens historie

Dagens gjeldende lov, Opplæringsloven av 1998, har fastsatt at grunnskolen skal ha minst 38 uker opplæring i året. De resterende 14 ukene disponeres til ferie og fridager. I Norge har vi skoleferier i forbindelse med de store høytidene jul og påske. Det er også vanlig med åtte ukers sommerferie. I tillegg er det avsatt en uke til høstferie og en uke til vinterferie. Begge disse feriene har sin opprinnelse i tradisjoner. Høstferien var fra gammelt av en arbeidsferie der elevene skulle hjelpe til med å plukke poteter. Vinterferien derimot, har en litt mer sammensatt bakgrunn.

I Oslo ble vinterferie innført for de fleste i 1957. Den skulle være en friluftsferie der barna skulle ut på ski, skøyter eller ake i akebakken. De skulle boltre seg og få frisk luft og dagslys. Dette var alt i tråd med det norske verdisyn, men det var nok ikke den viktigste årsaken til at vinterferien ble innført. Tuberkulose var et utstrakt problem, særlig i byens fattige og trangbodde strøk. Fram til BCG-vaksinen kom i 1946 var god fysisk helse den eneste beskyttelsen en hadde mot sykdommen. Skolen sent på 1800-tallet anså ikke nødvendigvis at barnas helse var noe de hadde noe med. I stedet var lærerne bekymret for at sammenhengende fridager skulle gå ut over undervisningen. Med tiden endret dette synet seg radikalt. Innføring av skolehelsetjenesten tidlig på 1900-tallet førte til kunnskap om at god fysisk og mental helse fremmer læring.

I perioder før og under 2. verdenskrig ble det innført såkalt "brenselsferie" da det var vanskelig å varme opp skolene i vintermånedene. I februar 1942 skrev NS-styresmakten ut en slik ferie, men kalde skoler og lite brensel var et påskudd for å skaffe tid til å håndtere lærerkonflikten. Denne oppstod mellom NS og lærerne under krigen da lærerne nektet å la skolen nazisifiseres. Brenselsferien kan ha bidratt til et ønske om fast vinterferie. Det samme gjelder "olympiaferien" som Osloskolene fikk under De olympiske vinterleker i Oslo i 1952.

Antall vinterferiedager har variert for ulike skoletrinn. Først ble ferien kun innført i "Den høiere skole", senere også i folkeskolen. En ukes ferie i februar kunne skape vanskeligheter for barnefamilier siden barna ikke kunne være alene hjemme. Ungdommer derimot, kunne benytte seg av fridagene på egenhånd. Også etter 1957 da ferien ble innført for alle elever i Oslo, må det ha vært en viss grad av valgfrihet. Dette kan vi se i skoleruta som viser alle ferie- og fridager en skole har i løpet av et år. For eksempel viser skoleruta for Ruseløkka skole skoleåret 1969/70 at vinterferien var kun tre dager. I tillegg hadde elevene fri noen lørdager.

L. Thingsrud (1999) Arkiver etter Oslo kommunes skoleadministrasjon, I Tobias 1/99.

I. Bjelland (2007) Ren i skinn er ren i sinn – Skolefolk og medisineres ordskifte om norske skolebarnshelse 1920-1957. Hovedfagsoppgave i historie, Bergen.