Veven på Berger museum

I 1965 ble Fossekleven Fabrik lagt ned og maskinene i fabrikken ble solgt. En av vevstolene ble solgt til Tormod Myrjord fra i Bø i Telemark. Han var i gang med å starte sin egen vevstue. Siden den gang har Myrjord vevet sjal og løpere for Husfliden, på denne veven, fram til han ble pensjonist. Da var det på tide å rydde veveriet, for lokalet skulle brukes til andre aktiviteter. Han fikk et tips om at vi var i gang med å lage nytt museum og lurte på om vi var interessert i vevstolen. Det var vi! Endelig fikk vi en original vevstol på plass i museumsutstillingen. Det hadde vi savnet.

Vevestolen som nå står i museet er trolig innkjøpt til Fossekleiva fabrikk ett sted mellom 1930-40. Det er en tysk Grossenheimer maskin. Den har vært i bruk hver dag fram til 2015.

Vårt ønske og mål var å kunne få veven til å gå igjen og å kunne formidle denne delen av historien til våre besøkende. Et prosjekt ble startet og vi arbeider fortsatt for å nå målet om å kunne veve våre egne pledd.

Veven kommer tilbake til Fossekleiva

I veveriet til Myrjord ble veven demontert i alle sine små og store deler for så å bli fraktet på lastebil fra Bø til Berger. Myrjord kom til Berger og i samarbeid med Berger Museumsforening og ansatte i Berger museum ble veven montert sammen igjen. Tannhjul, bommer, stag og reimer måtte på sine respektive plasser. Mutrer og skruer skulle også festes. Taljer og løfteanordninger måtte til for å få de største og tyngste delene på plass. Etter to lange dagers arbeid stod veven ferdigmontert i den nye utstillingen.

Du kan se kortversjonen av arbeidet i denne intervallvideoen

Veven var nå tilbake til startstedet etter 50 år i full drift i Bø.

Maskinen var nå satt sammen og stod naken i utstillingen. Slik den framstod, uten en tråd, viste den ikke noe av arbeidet som ble utført på den. Det var på tide å få tråder på plass!

Vi har en rikholdig samling av tepper og pledd, stoffprøver og tegninger. Her begynte vi å lete etter et egnet pledd for denne vevstolen.

Veven er en skaftestol og slik sett begrenset den seg selv: Det måtte bli ett pledd som var ensfarget, stripete eller rutete. Det er mulighetene som ligger i en skaftestol.

Valgte falt på pleddet KOSI fra 1980-tallet. Dette pleddet ble laget i to varianter; med striper eller med ruter, i flere fargekombinasjoner. Vi valgte den stripete varianten med ulike grønn- og rosanyanser. Et originalt pledd henger i utstillingen - og vår røde tråd i utstillingen ble komplett.

Pleddet er designet av Inger Sonberg Ramstad som var dessignatør på fabrikken på dette tidspunktet.

I samlingene har vi både skisse, pleddprøve og ferdig pledd av dette designet. Oppskriften fant vi i arkivet, med all informasjon vi behøvde for å kunne sette i gang.

Garnet skulle ha tykkelsen Nm4 og ifølge oppskriften var det 6 farger i pleddet. Flere norske spinnerier ble kontaktet, også de som den siste tiden produserte garnet som ble brukt på Berger fabrikk, Sandnes garn. Det viser seg at denne tykkelsen og kvaliteten på vevgarn ikke produseres i Norge lenger. Sandnes garn kunne stille om kardeverk og spinnemaskiner for å lage dette. De kunne også farge garn spesielt for oss, men kostnadene ble for store.

Her måtte vi tenke nytt - og vi endte opp utenfor landegrensen.

Berger museum og vår samdriftspartner Fossekleiva Kultursenter har de seinere årene fått produsert nye pledd etter gamle mønstre fra fabrikkene på Berger. Disse pleddene blir produsert på de samme maskinene som stod på Berger fabrikk da den ble lagt ned i 2003.

Maskinene fra Berger fabrikk ble solgt til Klippan-Saule i Riga (Latvia). Her hadde de også garnkvaliteten vi trengte og et rikholdig fargekart hvor vi fant de aktuelle fargene. Med unntak av en farge, den dyp røde. Den måtte lages spesielt for oss. Dermed ble garnet bestilt herfra i riktig kvalitet, mengde og farger, til en pris som passet prosjektbudsjettet.