main article image
Foto: Ragni Engstrøm Nilsen/Norsk institutt for bunad og folkedrakt

Aagot Noss (1924-2015)

Draktforsking og opplysningsarbeid vart livsoppgåva til Aagot Noss. Ingen har skrive meir om den norske draktskikken enn ho.

Foto: Norsk Folkemuseum

Sommaren 1956 drog den nyutdanna filologen Aagot Noss på feltarbeid til Hol i Hallingdal. På vegner av Norsk Folkemuseum skulle ho dokumentere den tradisjonelle draktskikken på bygdene. Øvst i Hallingdal gjekk eldre kvinner framleis stakkekledde til dagleg. Noss fekk dei i tale, og kvinnene fortalde om kleda som var brukte i bygda, om tekstilarbeid, skikkar og tradisjonar.

Feltarbeidet var starten på ei kartlegging av norsk draktskikk som Aagot Noss heldt fram med livet ut. Som konservator ved Norsk Folkemuseum arbeidde ho systematisk for å skape oversyn over kjeldene til den norske draktskikken. Ho sette intervjumateriale i samanheng med gjenstandar, bilete og arkivkjelder. Kunnskapen formidla ho gjennom bøker, utstillingar og filmar.

Interessa for hovudbunadene vakna tidleg. Noss tok føre seg det store mangfaldet av hovudbunader som har vore brukte i ulike fasar av livet omkring i landet, og normene for bruk av hovudplagg. Som leiar i Landsnemnda for bunadspørsmål prega Noss utviklinga innanfor bunadfeltet i mange år. Under hennar leiing la nemnda vekt på tekstilfagleg kompetanse og rådgiving bygd på tilgjengelege historiske kjelder.

Aagot Noss rydda innanfor fagfeltet ved å klargjere omgrep og leggje vekt på kjeldene til draktskikken. Ho trekte opp skiljet mellom folkedrakt og bunad og står fram som den fremste formidlaren av kunnskap om norske drakttradisjonar.

Artikkelen er ein del av utstillinga Fyrstedamer i bunad.

In the summer of 1956, recent philology graduate Aagot Noss went on a field trip to Hol in Hallingdal. She was to document the traditional dress customs in the district on behalf of the Norwegian Folk Museum. In the upper reaches of Hallingdal older women were still using traditional dress on a daily basis. Once they opened up to Noss, the women spoke about the clothes in use in the area and about textile work, customs, and traditions.

The fieldwork was the beginning of an ongoing survey of Norwegian dress customs that lasted for the rest of Aagot Noss’s life. As a curator at the Norwegian Folk Museum, she worked systematically to form an overview of the roots of Norwegian dress customs. She set interview material in context with objects, images, and archival sources, and conveyed her learning through books, exhibitions and films.

Noss took an early interest in the traditional headdress. She discussed the great diversity of headdresses worn in different stages of life across the country, in addition to the norms governing their use.

As chairwoman of the National Council for Bunad Issues, Noss influenced the development of the bunad field over many years. Under her leadership, the council placed importance on expertise in textile crafts and issued guidance on the basis of the available historical sources.

Aagot Noss brought order to the field by clarifying concepts and lending weight to the roots of dress customs. She drew a distinction between folk dress and the bunad, and stands out as the preeminent mediator of knowledge about Norwegian dress traditions.

This article is a part of the exhibition Leading Ladies in Bunad

Kvinnebunad frå Setesdal. Bunadene frå Setesdal er særprega. Den tradisjonelle kledebunaden var framleis i bruk i siste halvdel av 1900-talet, og kyrkjekleda gjekk over til å verte bunad, utan avbrot. Aagot Noss gjorde mykje for å dokumentere, forske på og formidle draktskikken i Setesdal, med ei rekkje feltreiser frå 1965 til 1971. Kvinnebunaden med «blåkupte» (blå trøye), svart utanpåstakk og kvit understakk er sydd av Gunhild Lyngtveit, som var ein av informantane til Aagot Noss. Stoffet i bakstykket i svartestakken er felt, ei form for plissering. Nedrekanten på begge stakkane er avstiva og «skoren». Jorunn T. Rysstad har felt stakkestoffet og vove beltet. Laga 1970–72. Foto: Ragni Engstrøm Nilsen/Norsk institutt for bunad og folkedrakt
Mannsbunad frå Setesdal. Arbeidet med å lage dei tradisjonelle kvinne- og mannskleda frå Setesdal tek mykje tid og krev spesialkunnskap. Aagot Noss var med og dokumenterte arbeidsprosessane i ein serie filmar. Gunhild Lyngtveit i Bykle demonstrerte korleis ho laga klede av vadmål ho sjølv hadde vove. Arbeidet hadde ho lært av mor si, som laga klede til heile huslyden. Lyngtveit førte tradisjonen vidare, men ho tok på seg å sy bunader for andre. Mannsbunaden er laga av Gunhild Lyngtveit 1970–72, med skjorte sydd av Torbjørg Lien. Dalebuksa med bukselok, vest og lusekupte (lusekofte) er dekorert med løyesaum, eit fargerikt broderi sauma med mjukt ullgarn. Løyesaumen blir sydd på frihand. Foto: Ragni Engstrøm Nilsen/Norsk institutt for bunad og folkedrakt
Linhatt frå Nordmøre Foto: Ragni Engstrøm Nilsen/Norsk institutt for bunad og folkedrakt
Koneskaut frå Fana Foto: Ragni Engstrøm Nilsen/Norsk institutt for bunad og folkedrakt
Tobladslue frå Sunnmøre Foto: Ragni Engstrøm Nilsen/Norsk institutt for bunad og folkedrakt
Perlekrans frå øvre Valdres Foto: Ragni Engstrøm Nilsen/Norsk institutt for bunad og folkedrakt

Order this image

Share to