• Bøyledraget brukes til slepekjøring over kortere avstander, gjerne i forbindelse med lunning, altså når stokker fra en hogstteig skulle samles i en eller flere hauger med sikte på seinere videretransport med kjøredoninger med større lastekapasitet.  Denne redskapstypen har også vært kalt «sulky», og akkurat denne modellen skal også ha vætr kalt «odalsdrag», antakelig fordi denne konstruksjonsvarianten hadde sitt opphav der. Det som skiller dette bøyledraget fra Moelven Brugs noe mer utbredte variant er innfestinga av trekkstengene på bøyla som tømmeret skal stroppes i.  Bøyledraget har om lag 3 meter lange, rette dragstenger, tilsynelatende av bartrevirke.  I de fremre endene er det rektangulære hull for oren på trekkselen.  Disse er jernbeslåtte på de sidene som vendte mot hesetkroppen.  Her er tverrsnittet på dragstengene om lag 5 X 8 centimeter.  De blir gradvis grovere bakover.  De bakre endene av dragstengene er festet forholdsvis høyt oppe på sidene av den omvendt U-formete jernbøyla som tømmeret ble stroppet i.  Endeflatene på den nevnte bøyla er påsveiset meiebøylwer av 2,5 toms (6,5 centimeter bredt) bandstål, som i utgangspunktet er 8 millimeter tjukt, men som er påsveiset ekstra slitelag på de delene som kom mest i kontakt med underlaget.  De fremre delene av meiebøylene er forankret i dragstengene ved hjelp av gjennomgående bolter.  Banken mellom dragarmene er utformet som ei bøyle, noe som gav redskapet betydelig løftehøyde.  Bøyla er laget av kanaljern. Den påmonteres snarelenker. Lunnedraget er utstyrt med løftearm. Løftearmen har to lenkeklyper. De tyngste stokkene løftes opp mens armen står i tilbakeslått stilling. Stokkene løftes opp fra bakken ved å føre løftearmen framover. Lettere stokker henges opp i de to klypene på sjølve bøyla. På lunneplassen føres løftearmen bakover og stokkene frigjøres dermed fra snarelenkene.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Bøyledraget brukes til slepekjøring over kortere avstander, gjerne i forbindelse med lunning, altså når stokker fra en hogstteig skulle samles i en eller flere hauger med sikte på seinere videretransport med kjøredoninger med større lastekapasitet.  Denne redskapstypen har også vært kalt «sulky», og akkurat denne modellen skal også ha vætr kalt «odalsdrag», antakelig fordi denne konstruksjonsvarianten hadde sitt opphav der. Det som skiller dette bøyledraget fra Moelven Brugs noe mer utbredte variant er innfestinga av trekkstengene på bøyla som tømmeret skal stroppes i.  Bøyledraget har om lag 3 meter lange, rette dragstenger, tilsynelatende av bartrevirke.  I de fremre endene er det rektangulære hull for oren på trekkselen.  Disse er jernbeslåtte på de sidene som vendte mot hesetkroppen.  Her er tverrsnittet på dragstengene om lag 5 X 8 centimeter.  De blir gradvis grovere bakover.  De bakre endene av dragstengene er festet forholdsvis høyt oppe på sidene av den omvendt U-formete jernbøyla som tømmeret ble stroppet i.  Endeflatene på den nevnte bøyla er påsveiset meiebøylwer av 2,5 toms (6,5 centimeter bredt) bandstål, som i utgangspunktet er 8 millimeter tjukt, men som er påsveiset ekstra slitelag på de delene som kom mest i kontakt med underlaget.  De fremre delene av meiebøylene er forankret i dragstengene ved hjelp av gjennomgående bolter.  Banken mellom dragarmene er utformet som ei bøyle, noe som gav redskapet betydelig løftehøyde.  Bøyla er laget av kanaljern. Den påmonteres snarelenker. Lunnedraget er utstyrt med løftearm. Løftearmen har to lenkeklyper. De tyngste stokkene løftes opp mens armen står i tilbakeslått stilling. Stokkene løftes opp fra bakken ved å føre løftearmen framover. Lettere stokker henges opp i de to klypene på sjølve bøyla. På lunneplassen føres løftearmen bakover og stokkene frigjøres dermed fra snarelenkene.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Bøyledraget brukes til slepekjøring over kortere avstander, gjerne i forbindelse med lunning, altså når stokker fra en hogstteig skulle samles i en eller flere hauger med sikte på seinere videretransport med kjøredoninger med større lastekapasitet.  Denne redskapstypen har også vært kalt «sulky», og akkurat denne modellen skal også ha vætr kalt «odalsdrag», antakelig fordi denne konstruksjonsvarianten hadde sitt opphav der. Det som skiller dette bøyledraget fra Moelven Brugs noe mer utbredte variant er innfestinga av trekkstengene på bøyla som tømmeret skal stroppes i.  Bøyledraget har om lag 3 meter lange, rette dragstenger, tilsynelatende av bartrevirke.  I de fremre endene er det rektangulære hull for oren på trekkselen.  Disse er jernbeslåtte på de sidene som vendte mot hesetkroppen.  Her er tverrsnittet på dragstengene om lag 5 X 8 centimeter.  De blir gradvis grovere bakover.  De bakre endene av dragstengene er festet forholdsvis høyt oppe på sidene av den omvendt U-formete jernbøyla som tømmeret ble stroppet i.  Endeflatene på den nevnte bøyla er påsveiset meiebøylwer av 2,5 toms (6,5 centimeter bredt) bandstål, som i utgangspunktet er 8 millimeter tjukt, men som er påsveiset ekstra slitelag på de delene som kom mest i kontakt med underlaget.  De fremre delene av meiebøylene er forankret i dragstengene ved hjelp av gjennomgående bolter.  Banken mellom dragarmene er utformet som ei bøyle, noe som gav redskapet betydelig løftehøyde.  Bøyla er laget av kanaljern. Den påmonteres snarelenker. Lunnedraget er utstyrt med løftearm. Løftearmen har to lenkeklyper. De tyngste stokkene løftes opp mens armen står i tilbakeslått stilling. Stokkene løftes opp fra bakken ved å føre løftearmen framover. Lettere stokker henges opp i de to klypene på sjølve bøyla. På lunneplassen føres løftearmen bakover og stokkene frigjøres dermed fra snarelenkene.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Bøyledraget brukes til slepekjøring over kortere avstander, gjerne i forbindelse med lunning, altså når stokker fra en hogstteig skulle samles i en eller flere hauger med sikte på seinere videretransport med kjøredoninger med større lastekapasitet.  Denne redskapstypen har også vært kalt «sulky», og akkurat denne modellen skal også ha vætr kalt «odalsdrag», antakelig fordi denne konstruksjonsvarianten hadde sitt opphav der. Det som skiller dette bøyledraget fra Moelven Brugs noe mer utbredte variant er innfestinga av trekkstengene på bøyla som tømmeret skal stroppes i.  Bøyledraget har om lag 3 meter lange, rette dragstenger, tilsynelatende av bartrevirke.  I de fremre endene er det rektangulære hull for oren på trekkselen.  Disse er jernbeslåtte på de sidene som vendte mot hesetkroppen.  Her er tverrsnittet på dragstengene om lag 5 X 8 centimeter.  De blir gradvis grovere bakover.  De bakre endene av dragstengene er festet forholdsvis høyt oppe på sidene av den omvendt U-formete jernbøyla som tømmeret ble stroppet i.  Endeflatene på den nevnte bøyla er påsveiset meiebøylwer av 2,5 toms (6,5 centimeter bredt) bandstål, som i utgangspunktet er 8 millimeter tjukt, men som er påsveiset ekstra slitelag på de delene som kom mest i kontakt med underlaget.  De fremre delene av meiebøylene er forankret i dragstengene ved hjelp av gjennomgående bolter.  Banken mellom dragarmene er utformet som ei bøyle, noe som gav redskapet betydelig løftehøyde.  Bøyla er laget av kanaljern. Den påmonteres snarelenker. Lunnedraget er utstyrt med løftearm. Løftearmen har to lenkeklyper. De tyngste stokkene løftes opp mens armen står i tilbakeslått stilling. Stokkene løftes opp fra bakken ved å føre løftearmen framover. Lettere stokker henges opp i de to klypene på sjølve bøyla. På lunneplassen føres løftearmen bakover og stokkene frigjøres dermed fra snarelenkene.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum

Drag

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

Select the images you want to order

You have unsaved changes.

Are you sure you want to leave this page?

Share to