• Dette lunnedraget er et såkalt «bøyledrag» som består av to dragarmer som i den bakre enden er forbundet ved hjelp av ei U-formet stålbøyle, som tømmerstokkene kunne hektes opp i, slik at endene ikke skulle slepes langs bakken og hekte seg fast i oppstikkende stein eller stubber når virket ble samlet i vegløst skogsterreng.  De bakre endene av dragarmene var jernbeslåtte slit at de kunne fungere som et meiepar. Dragarmene, som ellers er av tre, er derfor jernskodde i bakkant.  Banken mellom dragarmene er har altså bøyleform. Bøyla på dette draget er laget av kanaljern. Den er utstyrt med snarelenker og løftearm. Løftearmen har to lenkeklyper. De tyngste stokkene løftes opp mens armen står i tilbakeslått stilling. Stokkene heves opp fra bakken ved å føre løftearmen framover. Lettere stokker henges opp klypene på sjølve bøyla. På lunneplassen føres løftearmen bakover og snarelekkene frigjøres fra stokkene.  Denne typen lunnedrag ble brukt ved slepekjøring over kortere avstander.

Leverandørens beskrivelse av lunnedragets konstruksjon og bruk finnes under fanen «Opplysninger».
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Dette lunnedraget er et såkalt «bøyledrag» som består av to dragarmer som i den bakre enden er forbundet ved hjelp av ei U-formet stålbøyle, som tømmerstokkene kunne hektes opp i, slik at endene ikke skulle slepes langs bakken og hekte seg fast i oppstikkende stein eller stubber når virket ble samlet i vegløst skogsterreng.  De bakre endene av dragarmene var jernbeslåtte slit at de kunne fungere som et meiepar. Dragarmene, som ellers er av tre, er derfor jernskodde i bakkant.  Banken mellom dragarmene er har altså bøyleform. Bøyla på dette draget er laget av kanaljern. Den er utstyrt med snarelenker og løftearm. Løftearmen har to lenkeklyper. De tyngste stokkene løftes opp mens armen står i tilbakeslått stilling. Stokkene heves opp fra bakken ved å føre løftearmen framover. Lettere stokker henges opp klypene på sjølve bøyla. På lunneplassen føres løftearmen bakover og snarelekkene frigjøres fra stokkene.  Denne typen lunnedrag ble brukt ved slepekjøring over kortere avstander.

Leverandørens beskrivelse av lunnedragets konstruksjon og bruk finnes under fanen «Opplysninger».
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Dette lunnedraget er et såkalt «bøyledrag» som består av to dragarmer som i den bakre enden er forbundet ved hjelp av ei U-formet stålbøyle, som tømmerstokkene kunne hektes opp i, slik at endene ikke skulle slepes langs bakken og hekte seg fast i oppstikkende stein eller stubber når virket ble samlet i vegløst skogsterreng.  De bakre endene av dragarmene var jernbeslåtte slit at de kunne fungere som et meiepar. Dragarmene, som ellers er av tre, er derfor jernskodde i bakkant.  Banken mellom dragarmene er har altså bøyleform. Bøyla på dette draget er laget av kanaljern. Den er utstyrt med snarelenker og løftearm. Løftearmen har to lenkeklyper. De tyngste stokkene løftes opp mens armen står i tilbakeslått stilling. Stokkene heves opp fra bakken ved å føre løftearmen framover. Lettere stokker henges opp klypene på sjølve bøyla. På lunneplassen føres løftearmen bakover og snarelekkene frigjøres fra stokkene.  Denne typen lunnedrag ble brukt ved slepekjøring over kortere avstander.

Leverandørens beskrivelse av lunnedragets konstruksjon og bruk finnes under fanen «Opplysninger».
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Dette lunnedraget er et såkalt «bøyledrag» som består av to dragarmer som i den bakre enden er forbundet ved hjelp av ei U-formet stålbøyle, som tømmerstokkene kunne hektes opp i, slik at endene ikke skulle slepes langs bakken og hekte seg fast i oppstikkende stein eller stubber når virket ble samlet i vegløst skogsterreng.  De bakre endene av dragarmene var jernbeslåtte slit at de kunne fungere som et meiepar. Dragarmene, som ellers er av tre, er derfor jernskodde i bakkant.  Banken mellom dragarmene er har altså bøyleform. Bøyla på dette draget er laget av kanaljern. Den er utstyrt med snarelenker og løftearm. Løftearmen har to lenkeklyper. De tyngste stokkene løftes opp mens armen står i tilbakeslått stilling. Stokkene heves opp fra bakken ved å føre løftearmen framover. Lettere stokker henges opp klypene på sjølve bøyla. På lunneplassen føres løftearmen bakover og snarelekkene frigjøres fra stokkene.  Denne typen lunnedrag ble brukt ved slepekjøring over kortere avstander.

Leverandørens beskrivelse av lunnedragets konstruksjon og bruk finnes under fanen «Opplysninger».
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum

Drag

Created with Sketch. Add a comment or suggest edits
Created with Sketch. Add a comment or suggest edits

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

Select the images you want to order

Share to