Elggevir av skovltypen, altså det som også kalles et palmat gevir, i motsetning til stanghorn cervint gevir, som også forekommer hos elg. Dette geviret ble funnet cirka 170 centim...
Elggevir av skovltypen, altså det som også kalles et palmat gevir, i motsetning til stanghorn cervint gevir, som også forekommer hos elg. Dette geviret ble funnet cirka 170 centimeter nede i bakken i samband med et graveprosjekt et par hundrede meter sør for Stange jernbanestasjon i Hedmark (jfr. historikk-rubrikk), og det er grunn til å anta at geviret er svært gammelt, sjøl om det foreløpig ikke er foretatt noen C-14-analyse.
Den antatt høye alderen tatt i betraktning er geviret meget godt bevart. Tyngden vitner om at nedbrytinga i den perioden geviret har ligget i bakken har vært moderat. Materialet virker hardt og fast, fargen er gulgrå. Seks av takkene er intakte, men brudd på den øvre delen av skovlene gjør det rimelig å anta at det har vært tre-fire takker til. En av takkene (nr. 2) later til å ha gnagemerker, antakelig fra den tida da geviret var nyfelt. Den ytre delen av den sentrale skovlplata har et tilnærmet ovalt, gjennombrutt hull. Når og hvordan dette hullet har oppstått har vi ingen informasjon om.
About the object
about
Elggevir av skovltypen, altså det som også kalles et palmat gevir, i motsetning til stanghorn cervint gevir, som også forekommer hos elg. Dette geviret ble funnet cirka 170 centimeter nede i bakken i samband med et graveprosjekt et par hundrede meter sør for Stange jernbanestasjon i Hedmark (jfr. historikk-rubrikk), og det er g...
Elggevir av skovltypen, altså det som også kalles et palmat gevir, i motsetning til stanghorn cervint gevir, som også forekommer hos elg. Dette geviret ble funnet cirka 170 centimeter nede i bakken i samband med et graveprosjekt et par hundrede meter sør for Stange jernbanestasjon i Hedmark (jfr. historikk-rubrikk), og det er grunn til å anta at geviret er svært gammelt, sjøl om det foreløpig ikke er foretatt noen C-14-analyse.
Den antatt høye alderen tatt i betraktning er geviret meget godt bevart. Tyngden vitner om at nedbrytinga i den perioden geviret har ligget i bakken har vært moderat. Materialet virker hardt og fast, fargen er gulgrå. Seks av takkene er intakte, men brudd på den øvre delen av skovlene gjør det rimelig å anta at det har vært tre-fire takker til. En av takkene (nr. 2) later til å ha gnagemerker, antakelig fra den tida da geviret var nyfelt. Den ytre delen av den sentrale skovlplata har et tilnærmet ovalt, gjennombrutt hull. Når og hvordan dette hullet har oppstått har vi ingen informasjon om.
"Elggeviret lå ca. 200 m. s. for stasjonsbygn. Stange på gårdsplassen til Østlandske sementstøperi. De skulle grave ned en teptiktank. Fine siv og blad lå i torvmassen, som var så gul at den minnet om silo. Øverst var det mer ren nyjord. Geviret lå på ca. 1, 70 m. ned. Må ha vært i kanten av et tjern. Noen meter til siden var det fast bakke. Finner: Steinar Severinsen, Stange, ca. 1960. Via Per Nøkleby, Stange. "
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».