Trondheim Fk.s Muncha 100 over Øysand.

Seilflyskolen på Øysand

I gata der Tor Hernes vokste opp, var det flere gutter som drev med modellflyging. Kameraten Hans Gunnar (Bakken) maste på Tor om at han måtte blir med til Lade (Trondheim) – for å «få seg en tur i lufta». I 1949 kostet det 10 kroner for en runde i en Piper Cub. Dette ga mersmak. Alt året etter, på NTHF’s påskeleir, ble Hernes slept i en Grunau glider langs den islagte Narsjøen i Os kommune – her ble han kjent med flyet og fikk øvd balansen. Derfra gikk det raskt, både med seilflyging og med motorflyging.

Etter krigen var både den sivile og militære luftfarten i sterk vekst. I sommerhalvåret ble lokale sjøflyhavner daglig trafikkert langs hele kysten, mens stamrutenettet for landfly gradvis ble bygd ut. Interessen for luftfart og fly var stor, og det ble etablert stadig flere lokale flyklubber.
Tidlig på 1950-tallet og utover drev NAK seilflyskoler og instruktørkurs, først på Haslemoen (Solør) og Kjeller, og noe senere på Jarlsberg og Øysand. Unge gutter som innfridd særlige flykrav, kunne få innvilget gratis seilflykurs av Luftforsvaret. Gradvis fikk stadig flere av flyklubbene egne seilfly og etter hvert fikk mange av medlemmene instruktørbevis. I 1961 ble Luftforsvarets seilfly fordelt til klubbene. Dette bidro til at opplæring og flyging ble mye enklere for den enkelte.

Tor Hernes var en aktiv sportsflyger (både seilfly og småfly) og instruktør og kom til å bli en viktig drivkraft både i det lokale og sentrale foreningsarbeidet. I perioden 1957 – 1961 fungerte han enten som skolesjef, instruktør og slepeflyger på Øysand seilflyskole. Han deltok i flystevner og i 1963 representerte han Norge i seilfly-VM i Argentina. Etter 17 år som seilflyger (1950 – 67) hadde han gjennomført nærmere 1400 starter og 500 timer i lufta. I tillegg hadde han nok lagt ned mange timer som frivillig!

Seilflyskolen på Øysand, i Melhus kommune, ble drevet i årene 1957 – 1961. De to første årene i regi av Norsk Aero Klubb, før Trondheim Fk. overtok. Flystripa her egnet seg godt – med eget «heng» (oppdrift) ved Øyberga. Et begynnerkurs (C-diplom), ble gjennomført på tre uker. De første 15 – 20 startene ble gjort i en toseter Bergfalke med instruktør om bord. Den første soloturen ble gjort i samme fly, før eleven til slutt kunne sette seg i et enseters fly (Baby eller L-Spatz). Teoriundervisningen ble lagt til dager med dårlig vær. Det ble undervist i aerodynamikk, instrumentlære, meteorologi, lufttrafikkregler, førstehjelpskurs og skolens egne sikkerhetsbestemmelser. Det måtte avlegges skriftlig teoriprøve. Luftforsvarets stipend ble ikke utdelt med mindre eleven hadde gjennomført kurset på en tilfredsstillende måte.

I 1962 flyttet trondheimsklubbene kursene sine over til Røros flyplass.

Collapse text