Dette fotografiet viser, ifølge en kort tekst i Glomma fellesfløtingsforenings fotoarkiv, tømmertillegging ved, Fallåa, som renner fra Romedal mot Nord-Odal Bildet ble tatt tidlig ...

Fallåa renner fra Målåvatna i den østre delen av Romedal allmenning, fire-fem kilometer fra kommunegrensa mot Våler og Åsnes kommuner i Solør. Derfra renner elva sørvestover i et forholdsdvis trangt løp som etter hvert forenes med Gørrtjernsbekken. Deretter renner Fallåa , mer sørover inntil den, med et betydelig fall på slutten, når Malungstjernet. Derfra renner Fallåa sørover gjennom Fjæstadsætertjernet og sjøene Øvre og Ytre Rasan (Nord-Rasan og Sør-Rasan). I sørenden av sistnevnte sjø ligger Mathisdammen, noen meter nord for kommunegrensa mellom Romedal (fra 1964 Stange) og Nord-Odal. Herfra skifter vassdraget navn til Rasaåa, som etter hvert renner ut i Sætersjøen. Fra dette 0,3 kvadratkilometer store vannspeilet renner vannet videre, først under navnet Styggåa, deretter som Haugsåa videre sørover mot Bruvoll og innsjøen Råsen, som med et kort elveløp er forbundet med Storsjøen. Fallåa var fløtbar fra Målvassvelta, like nedenfor Målvassdammen, men elvetopografien gjorde det ofte vanskelig å få fram tømmeret i løpet av en sesong. Dette problemet ble mindre mot slutten av 1800-tallet, da det ble bygd flere dammer og ei fløtingsrenne (ved fossene like ovenfor utløpet i Malungstjernet).

Den 11. april 1938 rapporterte Kongsvinger Arbeiderblad:

«800 000 kbm. skal fløtes i Odalsvassdraget og fløtningen er avhengig av nedbør.
Der er hugget for 50 millioner kroner i Glåma og Mjøsvassdraget.
I 5. distrikt merkes 2 mill. stokker.
Nordveststormene som har rast over distriktet i det siste har i løpet av bare noen dager blåst vekk væten i jorden slik at nu sprekker alt den oppløiede jord i bakkeliene av tørke! Dette er noe enestående på våre kanter, og samtidig er all sneen gått undtagen kanskje langt til skogs. Man må således si at våren «starter» på en sjelden måte, og gårdrukerne sukker allerede efter nedbør – enten det nu blir sne eller regn. I en eller annen form vil den sikkert komme og det er iallfall helt sikkert at det trenges stadig nedbør for fløtningens skyld.
Vårt Skarnes-kontor har henvendt sig til distriktssjefen for 5. distrikt, herr kaptein Per Åsness, og talt med ham om disse forhold. Nu sorterer jo ikke fløtningen under herr Åsness, men han ferdes meget omkring i distriktet og i forrige uke var han på en inspeksjon i Odalsvassdragets tverrelver sammen med fløtningsinspektør Holth. Han kjenner altså forholdene fra første hånd og han har dertil snakket med erfarne fløtere om utsiktene.
Vi spør ham hvor meget der skal fløtes iår.
I Odalsvassdraget blir det rekord som alle andre steder iår, svarer han, idet der skal fløtes 800 000 kbm. Alt dette tømmeret kommer i en rekke tverrelver ned i Storsjøen og fløtes videre gjennem sjøene og Opstadåa ned i Glåma ved Os.
Og hvordan er så utsiktene for fløtningen?
Nu skal De små åene i kronologisk orden, sier distriktssjefen. Først tar vi Størja. Den er jo uavhengig av flommen i Glåma og sjøene, og man må vel regne med at det blir såpass flom at den bærer tømmeret ut til Storsjøen. I Mørkåa er dammene satt i, men det trenges nedbør da det ligger meget tømmer her. I Løvsetåa, som faller ut i Råsen, har man jo større reservoarer i Lilleotten og Storotten og det skulde ikke være store vanskeligheter her. Men det ligger mye tømmer opover langs elva, mer enn hva man har hatt i de siste 40 år. For Trøftåas vedkommende ser det lyst ut. Åa har tilførsel av vann både fra Bergsjøen, Hersjøen og Knuken oppover mot Stange, og dammene er satt i. Når det derimot gjelder Haugsåa trenges mye nedbør, for her skal fløtes 30-40 000 kbm. bare fra Egeberg almenning og en rekke større skogeiere, som hver for sig har hugget meget i vinter. I denne åa har vi den berømte Matisdam mellem Stange og Romedal. Åa har utløp i Råsen og tømmeret går videre gjennem Sandsdammen og ut i Storsjøen. Det skal iår mere tømmer enn noensinne gjennem denne åa. I Grytåa og Juråa trenges det også nedbør, likedan i Tandåa og Trøa, mens derimot Austvassåa greier sig med mindre nedbør. Ja, nu skulde De ha alt, sier Åsness, med militær grundighet.
Og merkingen – har De nu noen endelig oversikt over tømmermengden i 5. distrikt?
Nei, men det kommer til å nærme sig 2 millioner kbm. og for hele Glåma og Mjøsvassdraget vil det dreie sig om 14 millioner kbm. eller tømmer for 50 millioner kroner, og det er ikke småtterier. Bortsett fra storåret 1920 har vi aldri avvirket så mye. Merkingen har gått fint uår, tømmeret har fått glimrende tørk og nu må bare Vår herre skaffe oss fløtervann, sier Åsnes, og det gjør han sikkert, for han er flink til å greie det slik, og tømmeret flyter jo også så godt iår at det ikke skulde være noen fare.
I denne forbindelse kan føies til at Sandsjøen og Søgnessjøen i Nord-Odal blev isfri igår, Råsen vil kaste isen om ca. 8 dager og Storsjøen er gått meget op.»

Collapse text