Maleri

Maleriet kom sammen med åtte andre malerier til museet i forbindelse med flyttingen av vegdirektoratet sine kontorlokaler fra Brynsengfaret 6A til Helsfyr i Oslo. Maleriene ble gitt som gave fra vegdirektoratet i oktober 2023.

SAMMENFATNING Ingen annen vegdirektør har blitt identifisert med Statens vegvesen i samme grad som Hans Hagerup Krag. Dette skyldes til dels en tjenestetid i etaten på 50 år, hvorav 30 av dem som vegdirektør. Men som vi har sett, har også Krags personlighet bidratt til denne sterke personifiseringen. Hans væremåte og energi er legendarisk. Andreas Baalsruds skriver om Hans Hagerup Krag: «En lykkelig skjebne føiet det slik at han fikk anvende sin store arbeidskraft på et område som i høieste grad passet for ham. Under motgang og medgang vokste han slik sammen med det norske veivesen at i hele vårt land, og endog utenfor dette, er de to blitt betraktet som et og det samme».101 Hans Hagerup Krag begynte i Vegvesenet i 1852, samme år som Christian W. Bergh tiltrådte som vegassistent, og de arbeidet tett sammen til Bergh døde i 1873. Likevel var ikke Krag Berghs foretrukne kandidat til å etterfølge ham, til tross for at han hadde fungert i stillingen i lengre tid under Berghs sykepermisjon. Kan hende hadde dette sammenheng med deres ulike personligheter. I veg sammenheng kan Krag karakteriseres som distriktenes mann. Han var opptatt av å binde landet sammen, og på den måten bidra til økt handel distriktene imellom. Krag skal ha næret en direkte kjærlighet til sine veger, og arbeidet døgnet rundt med både detaljer og de store linjer. Vegen over Haukelifjell var ett av hans store tidlige prosjekter, og kom til å danne mønster for planlegging av nye veger. Ordtaket «Heller en tarvelig veg enn ingen veg» har blitt hengende ved Krag. Landets økonomi tillot ikke alltid at vegene ble bygget brede nok, det mente han kunne ordnes av neste generasjon. På stigning og trasévalg firte han imidlertid ikke på kravet. Studieturen til Sveits i 1863 ble på flere måter skjellsettende. Her så han med egne øyne hvordan en god infrastruktur kunne utvikle en ny næringsveg, nemlig turismen. Få år senere var han med på å stifte Den norske Turistforening. På studieturen erfarte han også hva en desentralisert vegadministrasjon kan innebære, og fikk gode argumenter mot en norsk desentralisering av Vegvesenet, da dette ble et politisk tema i hjemlandet noen år senere. Sist men ikke minst, erfarte han hvor viktig det var å hente faglig inspirasjon fra andre land. Fra midten av 1850-tallet representerte jernbanen framskrittet og det moderne, og ble derfor prioritert av de bevilgende myndigheter. Ved å ønske bilen velkommen gjorde Krag et taktisk grep. Bilen skulle bidra til økte budsjetter for Vegvesenet. Var bilen først akseptert og en del av datidens infrastrukturdebatt, var det innysende at vegene måtte bedres og dermed bevilgningene. (Fra årboken til NVM 2016. Skrevet av Ane Cecilie Røed)

Produksjon: 1903 (Basert på datareing fra en konservator.)