Løe fra Øyestølen på Veståsen Ål Bygdamuseum, Leksvol

Ei løe er eit uthus, som særleg har vorte brukt i utmarka eller på ei seter. I all hovudsak til å lagre fôr i. Denne løa er frå Øyestølen på Veståsen, og kom til museet i 1994. Tømmerveggane ber bod om at løa har stått lenge i til dels hardt vêr, og truleg har det vore bordtak opphavleg, men no er det lagt på bølgeblekk.

På slutten av sommaren slo dei graset på stølen, og då vart det ekstra liv når slåttekarane kom. Ved helgetider, eller når dei var ferdige med slåtten, var det slåttefest med rummegraut og dans på stølsvollen. Når vinteren kom, og fôret skulle køyrast heim, var det ein strevsam jobb for hest og kar. Fyrst måtte ein brøyte veg til stølen, noko som kunne ta fleire dagar – ettersom kor djup snøen var. Fleire stølseigarar gjekk gjerne saman om dette arbeidet. Fôret frå stølen var godt, mjølka vart jamt feitare og smøret gulare når kyrne fekk av dette.

ENGLISH:
A løe (hay barn) is an outbuilding, primarily used in the outfields or at a mountain pasture (seter) to store fodder. This løe is from Øyestølen on Veståsen and came to the museum in 1994. The timber walls show that the barn has stood for a long time in fairly harsh weather, and it probably originally had a wooden shingle roof, but now it is covered with corrugated iron.

At the end of summer, they cut the grass on the mountain pasture, and this was a lively time when the haymakers arrived. On weekends or when the haymaking was finished, there was a harvest celebration with traditional rummegrøt (a type of porridge) and dancing on the pasture meadow. When winter came and the fodder had to be transported home, it was hard work for both horses and men. First, they had to clear a path to the mountain pasture, which could take several days depending on the snow depth. Several pasture owners often worked together on this task. The fodder from the mountain pasture was good; the milk gradually became richer and the butter yellower when the cows grazed there.