Falkenhorstbunkeren er bygd av stein og ligger inn i terrenget med nesten flatt tak. Brakka har et nyere sikringstak av bølgeblikk. Den er en del av Grønsvik kystfort fra 1942, og ...
Falkenhorstbunkeren er bygd av stein og ligger inn i terrenget med nesten flatt tak. Brakka har et nyere sikringstak av bølgeblikk. Den er en del av Grønsvik kystfort fra 1942, og ble bygd da. Kystfortet ligger på en framskutt fjellpynt ved Stokkvågen på fastlandet i Lurøy. Det dekker et område på ca. 87 000 kvadratmeter, og består av en rekke kanonstillinger, bunkere, fjellanlegg, nærforsvarsstillinger, brakker og et større museumsbygg. Området er tilrettelagt for publikum med skiltede gangstier.
About the object
about
Falkenhorstbunkeren er bygd av stein og ligger inn i terrenget med nesten flatt tak. Brakka har et nyere sikringstak av bølgeblikk. Den er en del av Grønsvik kystfort fra 1942, og ble bygd da. Kystfortet ligger på en framskutt fjellpynt ved Stokkvågen på fastlandet i Lurøy. Det dekker et område på ca. 87 000 kvadratmeter, og bes... Falkenhorstbunkeren er bygd av stein og ligger inn i terrenget med nesten flatt tak. Brakka har et nyere sikringstak av bølgeblikk. Den er en del av Grønsvik kystfort fra 1942, og ble bygd da. Kystfortet ligger på en framskutt fjellpynt ved Stokkvågen på fastlandet i Lurøy. Det dekker et område på ca. 87 000 kvadratmeter, og består av en rekke kanonstillinger, bunkere, fjellanlegg, nærforsvarsstillinger, brakker og et større museumsbygg. Området er tilrettelagt for publikum med skiltede gangstier.
Mur/stein, annen
Bygningen står på berg. Den er delvis sprengt ned i landskapet, og er murt opp av sprengt stein og betong. Et hjørne har delvis rast ut. Hele høyden har samme konstruksjon. Grunnmur og vegger går i ett. Bunkeren har en lemdør i front av bygget og fire små vinduer. Tregulv innvendig. Taket består av armert betong. Over dette er et sikringstak av bølgeblikk lagt.
Bygningen ble bygd i 1942 i forbindelse med etableringa av Grønsvik hærkystfort. Den kalles Falkenhorstbunker etter den tyske generalen Nicolaus von Falkenhorst, som var øverstkommanderende for Wehrmach fram til 1944. I krigsårene 1940-1945 fikk den tyske hær og marine bygd et kystforsvar, Atlanterhavsvollen, som strakte seg fra grensa mellom Spania og Frankrike til den finske ishavskysten. Flere hundre kystfestninger ble anlagt langs norskekysten. På Helgeland var 10 kanonbatterier fordelt fra Brønnøysund til Støtt, med våpen og mannskap som skulle forsvare fjordmunningene og overvåke skipsleia mot alliert angrep. Hærkystfort (HKB) 16/974 Grönsviken kystfort var et av disse ti.
Bygginga begynte våren 1942. I desember samme år var det ferdigstilt til kamp. Det vil si at kanonene kunne brukes, men tuneller og andre fortifikasjoner var ikke påbegynt. Observasjonsposter, stall, vannbasseng, fangeleir med kryssfinértelt, løpegraver, skytestillinger, brakker og bunkere for sanitet, messe, verksteder, samband, bolig og administrasjon ble ført opp. Hovedskytset besto av fire franske feltkanoner. Disse sto åpent til på dreieskiver. Minefelt med flere lag piggtråd omga fortet.
Fortet ble bygd av krigsfanger, frivillige og tvangsutskrevne norske arbeidere og personell fra Organisation Todt. Soldatstyrken varierte, men trolig besto bemanninga av omkring 200 tyske soldater. Over 100 fanger var slavearbeidere på fortet. Rundt 75 sovjetiske og 60 polske krigsfanger deltok i bygginga. Sju russiske fanger omkom. I Grønsvik finnes et gravminne etter dem.
Kystbatteriene i Norge var inndelt i marinens og hærens. Flertallet av fortene var hærbatterier. Marinens batterier var bevæpnet med kanoner som kunne skyte og følge mål sidelengs, mens hærens batterier var oppsatt med feltkanoner som skjøt sperreild. Mens marinens batterier var ferdigbygde før besetningen tok dem i bruk, var det stikk motsatt for hærbatteriene. De monterte opp kanonene og meldte klar til strid. Mens brakker og all annen utbygging kom etter hvert. Grønsvik kystfort ble aldri ferdigbygd, på lik linje med mange andre hærbatterier.
Etter krigen ble Grønsvik kystfort utsatt for til dels store ødeleggelser. På slutten av 1980-tallet fantes det kun steinrester igjen over bakken, men store deler av det underjordiske anlegget var intakt.
I 1989 igangsatte lokale interesserte bevaringa av fortet. Det var privateid, og skulle drives av Lurøy kommunale krigshistoriske stiftelse. Et mål var å rekonstruere og sette opp ei brakke på en av grunnmurene som sto igjen. I april 1993 var en elementbrakke under oppføring. Denne hadde stått i Skjervengan leir i Mosjøen, og var original fra andre verdenskrig. Lurøy kommune fikk overta Skibrakka, som den ble kalt, og flyttet den til Grønsvik. Der ble deler av brakka plassert på fundamentet etter den tidligere messa. Noen år senere ble resten brukt til å gjenskape kontorbrakka.
I 2012 ble en større lagerbygning ved inngangen til fortet ombygd til museumsbygg med utstillingslokale, magasin, kafé, sanitæranlegg og kontorer. Uteområdet ved hovedbygget har også fått en oppgradering de siste årene som en del av Nasjonale turistveger i regi av Statens Vegvesen.
Kystfortet med de jordfaste installasjonene eies av Johnny Selnes. Brakkene og museumsbygget eies av Lurøy kommune. Siden 2004 har den regionale stiftelsen Helgeland Museum forvaltet kystfortet.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».