Rørosbanen omfattet opprinnelig strekningen Hamar-Røros-Trondheim. Banen omfatter i dag Hamar-Røros-Støren. Rørosbanen bestod opprinnelig av flere regnskapsmessig atskilte banedeler. Eldst er Hamar–Grundsetbanen fra 1862 og Trondheim–Størenbanen fra 1864. Disse gikk i sin barndom under navnet Hamarbanen og Trond­hjems­banen. I 1877 var Rørosbanen ferdig og skinnene sammenhengende fra Hamar til Trondheim. Banen ble høytidelig åpnet av kong Oscar II 13.10.1877. Rørosbanen ble bindeleddet mellom det sørlige og nordlige Norge. Frem til 1880 var det nødvendig å bruke dampbåt mellom Eidsvoll og Hamar. Fra åpningen av Hedemarksbanen i 1880 ble jernbanen sammenhengende fra hovedstaden til Trondheim, men med sporbrudd mellom normal- og smalspor på Hamar.

Fra 1880 til 1883 ble hele strekningen fra Eidsvoll til Hamar, videre over Røros til Trondheim og til riksgrensen ved Storlien drevet under navnet «Nordbanerne».

I forbindelse med anlegget av Meråker­banen ble det besluttet å bygge en ny, felles jernbanestasjon på Brattøra i Trondheim, der hvor stasjonen ligger i dag. Størenbanens gamle stasjon på Kalvskinnet ble nedlagt i 1884 da banen ble omlagt fra Selsbakk og frem til den nye fellesstasjonen.

Strekningen Trondheim–Støren inngår fra 1921 i Dovrebanen og er nærmere behandlet under denne.

Banen er fjernstyrt på strekningen Hamar-Røros.

2105 objects

Share to