Direktoratet for Statens skoger

By Anno Norsk skogmuseum

Fotoarkiv med bilder fra befaringsreiser gjort av medarbeidere fra Skogdirektørens kontor (senere Direktoratet for statens skoger), samt noen profesjonelle fotografer, i forvaltnin ...

Fotoarkiv med bilder fra befaringsreiser gjort av medarbeidere fra Skogdirektørens kontor (senere Direktoratet for statens skoger), samt noen profesjonelle fotografer, i forvaltningsdistriktene. Hovedsaklig fotografier fra perioden 1900 til 1930, men også noe fram til 1950-tallet.

3279 objects

"Fra Haukeliseter fjellstue - tatt før 1900."

aspebestand, fredning, to menn, løvtrær

Haandsagning om vinteren

Fra garden Valdalen i Elgå-grenda i Engerdal. Fire ulike opptak fra samme miljø: a. Gardstunet på Valdalen med vånings- og driftsbygninger av laftetømmer, høyhesjer i forgrunnen til høyre. b. Beboerne på Valdalen foran driftsbygning med laftet 1. etasje og 2. etasje i bordkledd bindingsverk. Menneskene i forgrunnen er trolig ei tjenestejente, samt Martin Martinsen og Kristina Olsson med sønnene Martin (f. 1916) og Olav (f. 1911) c. Laftet våningshus i halvannen etasje, mesaninvinduer på langsidene, ark på taket, kvitvask på tørkesnor og beboerne Martin Martinsen og Kristina Olsson. Bygningen later til å være omøkset, og muligens tilbygd i lengden. d. diger, kvistrik furu øst for garden

aspebestand, fredning, løvtrær

Lauvsnes gard i Flatanger. Trøndersk gardstun med panelt og kvitmalt lån, stabbur og driftsbygning. Arealene omkring bygningene er inngjerdet med trådgjerder på stolper. I dalen nedenfor tunet skimtes formannsbolingen på Namdalens Træsliperi. Bakenfor noen markante bergrygger. Bildet er tatt vinterstid, og marka er dekt av et tynt snølag. Tilleggsinformasjon om stedet fra Trine Lauvsnes og Arnt Landre finnes under fanen «Opplysninger».

Tre opptak av båttransport i forbindelse med skogtaksasjonen i Pasvik i 1917. På det første bildet (fra Skogfoss) skyves båten oppover på en skinnegang med vatnet i bakgrunnen, på det andre (fra Tangefoss) skyves den oppover på trekavler. På det tredje bildet vader seks karer oppover Vaggetemsstrykene med en båt, mens en mann med en annen båt venter ved bredden i bakgrunnen.

«Fra Fokstua fjellstue. a. Fjellstuen, b. Søpå, c. Stabbur (opført 1923, delvis av materialer fra den revne melkebod).»

Utmarkslandskap i Hattfjelldal på Helgeland, fotografert vinteren 1910. Fotografiene er tatt fra en bakkekam mot et snødekt, kupert landskap med spredte gran- og bjørketrær. Bildet er antakelig tatt for å vise resultatet av flere tiår med overeksploatering av skogen i denne bygda. I 1865 var det et engelsk selskap som kjøpte proprietær Holsts skoger i denne regionen, som omfattet neste hele Hattfjelldal kommune og også en del eiendommer i nabokommunene. "Engelskbruket" etablerte et stort sagbruk ved Vefsnas utløp i Mosjøen, og organiserte radikale uthogster i ovenforliggende bygder. Embetsmennene i regionen så tidlig at dette ville bety et økonomisk oppsving, men var samtidig bekymret for de konsekvensene virksomheten kunne få for de naturressursene den var tuftet på. Amtmann Claus Worsøe uttrykte det slik: "Det engelske Interessentskabs Hovedinteresse, eller rettere dets eneste Interesse, er nemlig i saa kort Tid som muligt at nyttiggjøre sig Skovene saameget som muligt og paa Skovenes Bestaaen i lang Tid vil der formentlig med saadan Drift ikke kunne haabes." Denne skepsisen viste det seg å være grunnlag for, noe som også framgår av dette fotografiet. Etter hvert viste det seg imidlertid også at skogen hadde en reproduksjonsevne som langt overgikk hva man hadde turt å håpe på. I 1900 solgte det engelske selskapet skogene på Helgeland til den norske stat, som lot leilendingene få kjøpe sine gardsbruk med litt husbruksskog til. Mye av skogen i dette området har imidlertid vært drevet under ledelse av medarbeidere fra den statlige skogetaten gjennom hele 1900-tallet.

Skogforvalter Hans B. Bergers bil på skogvoktergarden Snerten i Engerdal i Hedmark. Fotografiet viser en, toseters kalesjebil (T-Ford) omkranset av fem karer. Det er nærliggende å anta at mannen med dressjakke, nikkersbukser og hatt (nr. 2 fra høyre) er skogforvalteren sjøl. I bakgrunnen et toetasjes, laftet våningshus med et tilbygg i bordkledd bindingsverk (til høyre i bildeflata). Da fotografiet ble tatt hadde noen reist to stiger mot det flistekte taket, en foran hovedhusets langvegg, en mot et utbygg i bordkledd bindingsverk, anatkelig et vindfang foran hoveddøra. Tømmerkjernen hadde ei grunnflate på 65 kvadratmeter og et tredelt grunnplan med stue, kjøkken og kammers. På dette nummeret i samlinga fra den statlige skogetaten er det lagt inn to opptak fra samme sted, tatt i noe ulik vinkel, men med samme motiv. Ett av dem viser, i tillegg til allerede nevnte motivelementer, en enetasjes bygning med to dører og ett vindu, antakelig et fjøs eller en stall. Den statlige skogforvaltningen for Hedmark og Akershus fikk bygd et «forsthus» på eiendommen Snerten i 1867. Bygningen ble første gang rehabilitert 20 år seinere. Hans B. Berger var skogforvalter i Femund skogforvaltning fra 1918 til 1931, og dette bildet skal ha vært tatt i 1923, sannsynligvis på ei arbeidsreise i det nevnte embetsdistriktet. Biltettheten i Engerdal var antakelig meget lav på dette tidspunktet, noe som kommer til uttrykk ved at særlig to unggutter til venstre i bildet betrakter kjøretøyet med åpenbar interesse. Trygve Krogsæter, som hadde sett dette fotografiet på nettstedet Digitalt museum, gav 28. januar 2013 følgende informasjon om bilen på bildet: «Bilen er en Ford T 1921-22 som senere har fått en forniklet radiatorkappe. For leverte ikke det som standard før i 1925. Den tidlige dateringen skyldes at bilen har rett frontrute. Det ble levert siste år i 1922. Den har heller ikke sidelykter, noe som forsvant i 1919-20. » Også Ivar E. Stav har (desember 2014) gitt en liknende tilbakemelding knyttet til bilen: «Ford modell T 1920-22. Forniklet radiatorkappe som denne har, var ikke standard så tidlig.»

"Fra Ringebu Østfjell statsalmenning. ... Fjellbjerkeskog i Kongsvangene ... Bjerkegrensen i Kongsvangene"

«Fra Dovrefjell statsalmenning. a. Slakterborger Andersens hytte.»

«Fra Setningen og Atnedalen statsalmenning. Sollien revierplanteskole, anlagt 1903.»

«Maarvik i Tinn. Bortfæstede Tomter.»

"Urvasshytten ved Urvatnet i Meldal."

"Sagbruk ved Smalåsen - i Mellingselven. Skogvesenet har ydet bidrag til sagen."

"Fra Herringbotn statsskog. Hengebroen over Herringelven - på vei til skogen."

«Nybruk i Hatfjelldalen. Storhaugen ved Ørjevatnet.»

Fra det nybygde tunet på rydningsbruket Storhaugen ved Ørjevatnet i Susendalen i Hattfjelldal kommune i Nordland fylket. Fotografiet skal være tatt i 1913, åtte år etter at denne driftsenheten ble fradelt statens grunn i området, og fire år etter at eiendommen ble solgt. Vi ser at brukerne hadde fått reist to forholdsvis små laftete våningshus med torvtak, gavl mot gavl, til venstre i bildet. På opptakstidspunktet sto ei kvinne og to menn foran en av disse boenhetene, omgitt av geiter og sauer. Til høyre i bildet ser vi et nyere og noe større våningshus, også dette utført i laftetømmer med torvtekket saltak. Denne bygningen hadde ennå ikke fått vindusgrinder, og var følgelig langt fra innflyttingsklar. Foran huset lå en del tømmerstokker, muligens plassert der med henblikk på videre bygningsarbeid. Ved siden av dette tømmeret sto en dølahest. Bak denne hang det en del klesvask på ei snor. I bakkeskråningen nedenfor skimter vi et engareal med ei løe, ned mot Ørjevatnet. I forgrunnen til høyre skimter vi en del av en vedstabel. Storhaugen og tre andre planlagte nyryddingsbruk ble fradelt den statlige skogeiendommen i området i 1905, men Storhaugen ble ikke solgt før i 1909. Skogforvalteren oppgav da at den nye driftsenheten hadde et totalareal på 310 dekar, hvorav 280 ble vurdert som produktivt areal. Avskrift av skylddelingsforretningen fra 1905 finnes under fanen «Opplysninger». Høsten 2023 fikk Norsk skogmuseum følgende supplerende tekstinformasjon til dette bildet fra Kai Helge Andersen: «På dette fotografiet som er tatt i 1913, ser vi det nybygde tunet på rydningsbruket Storhaugen ved Ørjevatnet i Susendalen i Hattfjelldal kommune. Skogforvalteren oppgav da at den nye driftsenheten hadde et totalareal på 310 dekar, hvorav 280 ble vurdert som produktivt areal. Storhaugen ble fradelt den statlige skogeiendommen i området i 1905, gården ble bosatt i 1907 av Helga Jørgine Jonsdatter (1867-1919) og gift med Halvard Marius Arntzen (Arnesen) (1884-1962) fra Mikkeljorda. De fikk en datter Petra Aminda (1910-1998) Etter at Helga Jørgine døde i 1919 giftet Halvard Marius seg på nytt, denne gang med Anna Hansen fra Dyrøy i Troms (1884-1962), de fikk en datter Helga Hansine Maria (1922-1995). Svigersønnen Harry Ingvald Pedersen (1918-1984) overtok Storhaugen i 1952, etter at han giftet seg i 1947 med Helga Hansine Maria, datteren på Storhaugen. En av sønnene, Harald Pedersen overtok Storhaugen i 1972. Bjørn Rodahl fra Mosjøen kjøpte Storhaugen i 1979. Milfrid Aakre og Oskar Nilsen kjøpte Storhaugen i 1993. På bildet ser vi trolig Helga Jørgine og Halvard Marius omgitt av geiter og sauer stående foran to forholdsvis små laftete hus med torvtak bygget gavl mot gavl. Den nærmeste huset var kanskje fjøset til dyrene, det bakre selve våningshuset. Til høyre i bildet ser vi et nyere og noe større våningshus under bygging, også dette utført i laftetømmer med torvtekket saltak. Bildet kan være tatt i månedsskiftet mai/juni, vi ser at det fortsatt ligger snø opp mot Slettfjellet og at bakken og trærne mangler den grønne fargen. Men en fin vårdag var det nok, klesvasken henger på snora og dølahesten står på tunet» NB! OBS! Kai Helge Andersen fulgte opp foregående melding med følgende budskap: «Dette viser seg dessverre å være feil, etter å ha lagt ut dette bildet med tekst på Facebook, er de entydige tilbakemeldingene fra lokalbefolkningen at dette bildet er fra Fagerbakken og IKKE Storhaugen.»

«Fra Tamokdal i Målselv.»

Metadata

Date publishedMarch 19, 2014
Date updatedFebruary 23, 2024
DIMU-CODE011092995056
UUIDa07710e6-ae21-44ed-8e2d-26c57bc27c7c